Gå til hovedinnhold

Tyrifjorden 02.-03.05.15 - Konkurransetid

Jeg rapporterte løpende fra trollingtreffet på Tyrifjorden, men her kommer sammendraget.

Trollingtreffet på Tyrifjorden er en årlig vårtradisjon for mange, Jeg har ikke deltatt der før, delvis av praktiske årsaker og delvis fordi jeg ikke vil delta på konkurranser med fokus på store predatorer, men som ikke har fang og slipp. I år snakket jeg litt med noen av arrangørene, og fant en løsning på fang og slipp, samt at det passet sånn nogenlunde inn i familiens kalender. Dermed lå alt til rette for min debut i denne konkurransen. Stian hadde tydeligvis ikke noe bedre å finne på den helgen, så han ble med som matros.

Lørdagen startet grytidlig for min del. Skippermøte ved Vikland nede i Vikersund klokken 07.00 betød at jeg kjørte hjemmeifra 05.45. Jeg kjørte bil til Vikland, deltok på skipeprmøtet, og så kjørte jeg bil til Storøen hvor jeg møtte Stian før vi kjørte ut med båten. De fleste møtte opp med båt på Vikland, der er det en bra båtslipp og flytebryggen var åpen for deltagerne denne helgen.


Båtene samles ved brygga
Litt kø ved båtslippen, men ikke noe problem
Mange fine båter på vei ut i Tyrifjorden

Det er 4 mil tvers over Tyrifjorden tur-retur Storøen-Vikland med båt, og siden YR truet med endel vind var det naturlig å bruke bil. Jeg avventet avreise fra Vikland til nærmere 09.00, så ingen skulle tro at vi begynte fisket vårt før offesiell konkurransestart.

Vel tilbake på Storøen møtte jeg Stian. Vi rigget båt og kom oss utpå, den første wobleren gikk i vannet 09.30 og vi fisket fullrigget fra ca 10.00.


Dyprigg rigget og klar
Konkurransen hadde dispensasjon fra Fylkesmannen så vi kjørte med ti stenger hele tiden. Normalt er det maksimalt fem stenger på Tyrifjorden.

8 stenger på taket, 4 på hvert planerboard
Når redskapen første er i vannet, kan roen senke seg før første runde med skifte av woblere etc. Hverken Stian eller jeg er fremmed for å nyte den roen....

Stian slapper av i solen


Og ratter båt mens jeg slapper av i solen

Det drøyde og rakk. Diverse woblere, plugger og skojern ble prøvd. Vi kjørte nordover, vestover, østover og sørover, vi prøvde på forskjellige dyp, forskjellig fart og med forskjellig nedblying av slepet. Kort sagt ble det meste prøvd mens timene randt ned i bunnen av timeglasset.

Så skjedde det noe. Dagens første napp kom på Tomic i perlemorfarge med en 30g blyparavan foran. Fisken løste vakkert ut utløserklypen på planerboardlinen, og vips ble stemingen lett hektisk. Vi var heldigvis godt forberedt, håv og tang lå klart, så det gikk fort å ta opp et par stenger så vi var sikre på at fisken der bak ikke hadde noen andre slep å gå seg fast i.
Fish on!
Etter en ganske så udramatisk fight hvor Stian gjorde alt riktig, kunne min splitter nye BFT Monster Net håv få sin jomfrutur ned i Tyrivann. Håven er en klar forbedring fra Savagearhåven jeg hadde før, mye kraftigere og den taklet fint å håve i fart. (Håven har selvfølgelig gumminett som gir minimal skade på fisken.)
Ny pers for Stian, og Teamrekord på Tyrifjorden!
Etter en kort fotoseanse gikk ørreten som senere ble kontrollveid til 4320g opp i balja. (Vår vekt i båten hadde fått hikke, og viste noe helt annet. Den vekten er allerede erstattet med en ny.) Med luftkompressor, is fra kjøleboksen og jevnlige vannskift for å få ut slim regnet vi med at den ville klare seg til innveiingen klokken 18.00.
Baljefisk
Før innveiingen var det et annet viktig gjøremål som måtte ordnes også. Mat må vi ha, og pepperbiff med potetsalat er aldri feil i så måte.
Pepperbiff

Innveiingen er alltid spennende under konkurranser. Arrangøren stilte vel forberedt på at vi kom med levende fisk, så veiingen gikk problemfritt.


Det kritiske øyeblikket
Vår ørret fikk friheten tilbake rett etter innveiingen, og svømte tilsynelatende lykkelig tilbake der den kom fra. Ørreten på bildet under var ikke fult så heldig, men hei du for en ørret! 6,9 kilo levnet liten tvil om potensialet i Tyrifjorden.

Foreløpig leder

Denne innveiingen var frivillig. Over VHFen hadde vi hørt at det var tatt minst en fisk som ikke ville bli veid inn før dagen etter, og vi ante ikke om det kunne være flere der ute med små "bomber" som kunne rokke rundt på plasseringen.  Men foreløpig lå vi an til en pallplass, vel vitende om at det fort kunne endre seg dersom en eller flere av de som hadde fått en fisk skulle få en til. Konkurransen går både på største enkeltfisk i en klasse, og største totalvekt i den andre klassen. Største enkeltfisk var bare å glemme med giganten på bildet over, men det var håp for oss i klassen for totalvekt. Med min fangsthistorikk fra Tyrifjorden var det håpet ganske så lite, oddsen for enda en pen ørret var ikke akkurat enorm med tanke på hvor mange timer jeg vanligvis har mellom hver ørret på Tyrifjorden.

Vi ga oss rundt 24.00. Min erfaring med Tyri er at nattfiske på denne tiden av året er bortkastet tid, og noen timer med søvn ble derfor en enkel prioritering. Vi kjørte tilbake til Storøen, rullet ut soveposene og tørnet inn. Klok av skade hadde Stian med ørepropper, så jeg tror han fikk sove han også....

Kloken 04.45 neste morgen ble jeg vekket av den sedvanlige irriterende lyden av alarmen på telefonen min. Som vanlig ble jeg i dårlig humør av lyden, men det endret seg fort da jeg så ut av vinduene. En lang arm ut av soveposen for å slå på varmeapparatet, og et dunk i Stian så var dagen i gang.

Good morning Tyrifjorden!

Det er noe helt eget med slike morgentimer i båten. Smerten ved å dra seg ut av soveposen etter alt for få timers søvn blir som et myggstikk å regne mot følelsen av uendelige muligheter. Det var rett og slett en fantastisk morgen.


Full fart på vei ut.

I dag kom nappet rimelig fort, Vi hadde ikke hatt utstyret i vannet mer enn et par timer, før det løste ut på babord sides ytterste klype. Der hang en ublyet IMA Komomo rigget med en treblekrok.

Komomo ala Team Colibri
Nok en gang var det Stian som fikk æren av å ta inn fisken, det var tross alt på hans side av båten det løste ut. 


Fish on igjen
Det var merkbart mer fart i denne fisken enn den forrige, den gikk rett til værs minst en gang under kampen. Men nok en gang gjorde Stian alt riktig, og ørreten havnet i håvnettet.

Og for en ørret det var! Som den første var denne en villfisk med hel fettfinne, men den var et merkbart hakk større.

Kapteinen fikk posere

I balja roet den seg fort ned, i påvente av innveiing og konkurranseslutt klokken 13.00

Nok en baljefisk

Timene gikk sin vante vei, i flott vær. Det var en ren nytelse å tøffe rundt utpå fjorden denne dagen.


Vikersund i det fjerne


Tiden for innveiing kom, vi var enda mer nærvøse enn forrige runde. Vi hadde ikke veid dagens fisk, men visste at den ville bringe oss inn i kampen om pallen.




Innveiing dag to - the final countdown

Etter at alle fiskene var veid og registrert, fikk vår fisk friheten tilbake. Den veide inn til 4780g og var 76,5 cm lang og brakte vår totalvekt opp til 9100g.
 
Ørret nummer to på vei ut (foto; http://www.tyrifjorden-trolling.no/)
 
 
Det skulle vise seg at det totalt ble veid inn 13 fisk i løpet av de to innveiingene. Det var flere båter som hadde fått to fisk. Kampen var med andre ord brutal i toppen, med minimal avstand mellom pallplasseringene. 

Resultatlisten ble som følger:
Samlet vekt:
1. Team Hitterdal 9920 Gram
2. Team Bjørndalen 9800 Gram
3. Team Colibri 9100 Gram
4. Team Bye 5160 Gram

Største ørret:
Team Bjørndalen 6940

Det deltok totalt 30 båter i konkurransen, selv om ikke alle båtene fisket begge dagene. Vi gratulerer Team Bjørndalen og Team Hitterdal, og sier oss meget godt fornøyd med 3. plass.

Du kan se flere bilder fra konkurransen på nettsidene til Tyrifjorden Trolling:
http://galleri.tyrifjorden-trolling.no/#!home

PS - Til neste år blir nok hele konkurransen basert på fang og slipp.








Kommentarer

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?