Vi sportsfiskere har en lei tendens til å slenge dritt til og om hverandre.
Av en eller annen grunn anser endel mennesker denne farkosten som den største trusselen mot nasjonens ørreter, og da særlig de som svømmer i Tyrifjorden:
Merkelig nok er det stille om ting som jeg anser som langt større trusler:
Men værst av alt er kanskje mangelen på kunnskap?
Nå begynner vi etterhvert få få endel kunnskap som et kollektiv, men når man leser hva enkelte mennesker klarer å få på trykk, kan man lure på om noen kanskje har litt tyngre for det enn andre. (Se forøvrig linker til diverse saker i Ringerikes Blad nederst.)
En ting som slår meg er mangelen på hukommelse. Lederen for Ringerike Sportsfiskere, Birger Bekkevold, hadde en utblåsning i avisen i forbindelse med trollingtreffet som ble avholdt på Tyrifjorden sist helg. For de som måtte lure, så deltok det 30 båter, og det ble veid inn 13 fisk. 2 av disse ble sluppet ut igjen, så det var altså 11 ørret som ble avlivet i løpet av helgen. Ringerike Sportsfiskere har tidligere arrangert tilsvarende konkurranser på Tyrifjorden med 8 stenger. Men å huske hva man selv drev med på 90-tallet er kanskje å forlange for mye?
Det er 2-3 mennesker i hver båt under trollingkonkurranser, så et forsiktig anslag er at det deltok 60 mennesker på treffet. Fisket startet 09.00 på lørdag og ble avsluttet 13.00 på søndag, så rent teoretisk kunne hver båt fiske i 28 timer. Team Colibri var helt klart bland de ivrigste, og vi logget 19 timer med fiske, resten gikk bort i transportkjøring (det er fire mil fra Storøen til Vikland tur-retur) og søvn. Men la oss si at hver båt fisket i 20 timer, med ti stenger hver.
Vi er da oppe i 20*10*30=6000 stangtimer med mitt anslag som sannsynligvis er et maksimalt anslag. Med 13 fisk innveid betyr det at det gikk med 461,5 stangtimer per fisk. En annen måte å si det på er at det ble tatt 0,43 fisk per båt, eller 0,22 fisk per menneske. Trekker vi i fra våre to fisk som ble sluppet ut igjen, og ser på døde fisk alene, ble det drept 0,37 fisk per båt og 0,18 fisk per fisker.
Spinner vi videre på disse tallene, måtte hver båt i snitt fisket i 46 timer med ti stenger for å få en ørret over konkurransens minstemål. Hvis vi sier at å halvere antall stenger halverer sannsynligheten for å få fisk, ville hver båt måttet kjøre i 92 timer for å få en stor nok ørret til innveiing. Det er verdt å nevne at det siste regnestykket blir en ekstremt teoretisk øvelse, for det er IKKE direkte sammenheng mellom antall stenger og antall fisk.
Innenfor trolling, som øvrig sportsfiske har utstyret en viss betydning, men fiskeren selv er den avgjørende faktoren. Du kan fiske med så mange stenger du bare bare vil, men fisker du på feil sted, med feil fristelser i vannet, med feil hastighet, på feil dyp etc er sannsynligheten for å få en ørret farlig nære null (0). Det er først når du treffer på disse punktene, at antallet stenger har betydning for sannsynligheten for å få fisk. Akkurat som elvefisket, handler trolling om å lese naturen, og innrette fisket deretter. Elvefiskeren leser elva, merker seg hva som klekker etc og fisker deretter. Trollingfiskeren merker seg vanntemperatur, vindretning og tid på året, og fisker deretter. Mens elvefiskeren kan bruke øynene (eventuelt med polaroidbriller) til å lese elven, bruker trollingfiskeren sitt ekkolodd og sin kartplotter til å gjøre det samme i innsjøen. Merk uttrykket "det samme". Vi driver nemlig med akkurat den samme fritidsgeskjeften alle sammen, den kalles sportsfiske.
Veldig grovt regnet er Randselvas fiskbare areal med tanke på ørret på kanskje opp mot 7 kvadratkilomter. Dette er sannsynligvis alt for høyt, men siden vi skal være forsiktige i våre anslag får det gå. Tyrifjorden uten Steinsfjorden utgjør omtrent 120 kvadratkilometer, dvs over 17 ganger så stor flate. Man kan altså argumentere for at trollingfiskeren har en 17 ganger større utfordring enn elvefiskeren.
Men det argumentet stemmer ikke. Tyrifjorden er langt dypere enn Randselva. Så mens elvefiskeren kanskje forholder seg til en snittdybde på 3 meter, må trollingfiskeren forholde seg til at ørreten befinner seg på 0-50 meters dyp. (Tyrifjorden er over 300 meter dyp, men så dypt er det ingen grunn til å anta at ørreten går.) Hvis vi fortsetter vårt forsiktige anslag og sier at trollingfiskerens snittdybde er 25 meter, og elvefiskerens snittdybde er 3 meter, er det altså over 8 ganger vanskeligere å være trollingfisker.
120*25=3000 og 7*3=21. 3000/21=143. Trollingfiskeren skal altså fiske av et volum med vann som er 143 ganger så stort som elvefiskeren. Hvem var det som var en trussel mot hva? Trollingfiske handler om å finne den berømmelige nålen i høystakken, det er DER utfordringen og gleden ligger. Ikke i å fylle fryseren.
Slike regnestykker har en ting til felles med kunnskapsløse yttringer i lokalaviser: de bør ikke tillegges for stor vekt. Dog er de en interessant øvelse, og kan bidra til å sette ting i perspektiv. Undertegnede skulle gjerne sett en mer helhetlig forvaltning av hele vassdraget, og strengere regler for alle typer sportsfiske. Men slike regler MÅ komme på bakgrunn av kunnskap, ikke frykt for hva de andre driver med. Min mening er at det i utgangspunktet er korttenkt å begrense noen former for sportsfiske i et vann hvor det benyttes mengdefangende redskap som garn og storruse, men jeg skjønner at vi må begynne et sted. Fredningstid ala Mjøsa er et naturlig sted å begynne, og helst fulgt opp med maksmål, baglimit og et aktivt oppsyn. Sistnevnte er en mangelvare på Tyrifjorden, noe som har beklagelige konsekvenser. Jeg hadde gjerne sett at det ble innført fiskekort på Tyrifjorden, for å finansiere både dette og fremtidig fiskestell.
Undertegnede inviterer herved enhver som søker praktisk kunnskap om trolling til en kveldstur på Tyrifjorden. Inkludert Rieber Mohn og Bekkevold. Send en mail til teamcolibrino@gmail.com så avtaler vi detaljene.
Til slutt vil jeg gjerne oppfordre alle parter til å dra ned støynivået ett hakk eller tre. Jeg er klar over at vi sportsfiskere har en lei tendens til å ville fremme "vårt fiske" og rakke ned på andre som fisker på en annen måte. Jeg har nok timer langs nasjonens elvebredder til å ha fått med meg kranglingen mellom markfiskere/ rekefiskere/ slukfiskere/ flufiskere/ woblerfiskere og så videre. Debatten rundt Randselva og Tyrifjorden er alt for viktig til å kaste bort tiden på slikt tull, å slenge dritt til hverandre medfører kun at folk går i skyttergravene. Det er en part som taper på det, og den parten har gjeller.
Linker til Ringerikes blad:
Rieber Mohns leserbrev http://www.ringblad.no/5-45-69221
Birger Bekkevolds utblåsning http://www.ringblad.no/Reagerer_kraftig_p__trollingtreff_i_Tyrifjorden-5-45-68111.html
Dispensasjon til ti stenger http://www.ringblad.no/Trollingtreff_p__Tyrifjorden-5-45-67739.html
Alternativet er fredning http://www.ringblad.no/Fiskeforvalter_Garn_s____Alternativet_er_fredning-5-45-69191.html
I den grad noen skulle lure: Denne artikkelen står fult og helt for min egen regning som privatperson. Den gjenspeiler kun min personlige oppfatning, og kan ikke tolkes til fordel eller ulempe for noen foreningers syn.
Av en eller annen grunn anser endel mennesker denne farkosten som den største trusselen mot nasjonens ørreter, og da særlig de som svømmer i Tyrifjorden:
 |
| Farlig? |
 |
| Garnfiske |
 |
| Skarv |
 |
| Storruse |
 |
| Mink |
 |
| Demninger og vannkraft |
Men værst av alt er kanskje mangelen på kunnskap?
Nå begynner vi etterhvert få få endel kunnskap som et kollektiv, men når man leser hva enkelte mennesker klarer å få på trykk, kan man lure på om noen kanskje har litt tyngre for det enn andre. (Se forøvrig linker til diverse saker i Ringerikes Blad nederst.)
En ting som slår meg er mangelen på hukommelse. Lederen for Ringerike Sportsfiskere, Birger Bekkevold, hadde en utblåsning i avisen i forbindelse med trollingtreffet som ble avholdt på Tyrifjorden sist helg. For de som måtte lure, så deltok det 30 båter, og det ble veid inn 13 fisk. 2 av disse ble sluppet ut igjen, så det var altså 11 ørret som ble avlivet i løpet av helgen. Ringerike Sportsfiskere har tidligere arrangert tilsvarende konkurranser på Tyrifjorden med 8 stenger. Men å huske hva man selv drev med på 90-tallet er kanskje å forlange for mye?
Det er 2-3 mennesker i hver båt under trollingkonkurranser, så et forsiktig anslag er at det deltok 60 mennesker på treffet. Fisket startet 09.00 på lørdag og ble avsluttet 13.00 på søndag, så rent teoretisk kunne hver båt fiske i 28 timer. Team Colibri var helt klart bland de ivrigste, og vi logget 19 timer med fiske, resten gikk bort i transportkjøring (det er fire mil fra Storøen til Vikland tur-retur) og søvn. Men la oss si at hver båt fisket i 20 timer, med ti stenger hver.
Vi er da oppe i 20*10*30=6000 stangtimer med mitt anslag som sannsynligvis er et maksimalt anslag. Med 13 fisk innveid betyr det at det gikk med 461,5 stangtimer per fisk. En annen måte å si det på er at det ble tatt 0,43 fisk per båt, eller 0,22 fisk per menneske. Trekker vi i fra våre to fisk som ble sluppet ut igjen, og ser på døde fisk alene, ble det drept 0,37 fisk per båt og 0,18 fisk per fisker.
Spinner vi videre på disse tallene, måtte hver båt i snitt fisket i 46 timer med ti stenger for å få en ørret over konkurransens minstemål. Hvis vi sier at å halvere antall stenger halverer sannsynligheten for å få fisk, ville hver båt måttet kjøre i 92 timer for å få en stor nok ørret til innveiing. Det er verdt å nevne at det siste regnestykket blir en ekstremt teoretisk øvelse, for det er IKKE direkte sammenheng mellom antall stenger og antall fisk.
 |
| Fangsgaranti? |
Innenfor trolling, som øvrig sportsfiske har utstyret en viss betydning, men fiskeren selv er den avgjørende faktoren. Du kan fiske med så mange stenger du bare bare vil, men fisker du på feil sted, med feil fristelser i vannet, med feil hastighet, på feil dyp etc er sannsynligheten for å få en ørret farlig nære null (0). Det er først når du treffer på disse punktene, at antallet stenger har betydning for sannsynligheten for å få fisk. Akkurat som elvefisket, handler trolling om å lese naturen, og innrette fisket deretter. Elvefiskeren leser elva, merker seg hva som klekker etc og fisker deretter. Trollingfiskeren merker seg vanntemperatur, vindretning og tid på året, og fisker deretter. Mens elvefiskeren kan bruke øynene (eventuelt med polaroidbriller) til å lese elven, bruker trollingfiskeren sitt ekkolodd og sin kartplotter til å gjøre det samme i innsjøen. Merk uttrykket "det samme". Vi driver nemlig med akkurat den samme fritidsgeskjeften alle sammen, den kalles sportsfiske.
Veldig grovt regnet er Randselvas fiskbare areal med tanke på ørret på kanskje opp mot 7 kvadratkilomter. Dette er sannsynligvis alt for høyt, men siden vi skal være forsiktige i våre anslag får det gå. Tyrifjorden uten Steinsfjorden utgjør omtrent 120 kvadratkilometer, dvs over 17 ganger så stor flate. Man kan altså argumentere for at trollingfiskeren har en 17 ganger større utfordring enn elvefiskeren.
Men det argumentet stemmer ikke. Tyrifjorden er langt dypere enn Randselva. Så mens elvefiskeren kanskje forholder seg til en snittdybde på 3 meter, må trollingfiskeren forholde seg til at ørreten befinner seg på 0-50 meters dyp. (Tyrifjorden er over 300 meter dyp, men så dypt er det ingen grunn til å anta at ørreten går.) Hvis vi fortsetter vårt forsiktige anslag og sier at trollingfiskerens snittdybde er 25 meter, og elvefiskerens snittdybde er 3 meter, er det altså over 8 ganger vanskeligere å være trollingfisker.
120*25=3000 og 7*3=21. 3000/21=143. Trollingfiskeren skal altså fiske av et volum med vann som er 143 ganger så stort som elvefiskeren. Hvem var det som var en trussel mot hva? Trollingfiske handler om å finne den berømmelige nålen i høystakken, det er DER utfordringen og gleden ligger. Ikke i å fylle fryseren.
Slike regnestykker har en ting til felles med kunnskapsløse yttringer i lokalaviser: de bør ikke tillegges for stor vekt. Dog er de en interessant øvelse, og kan bidra til å sette ting i perspektiv. Undertegnede skulle gjerne sett en mer helhetlig forvaltning av hele vassdraget, og strengere regler for alle typer sportsfiske. Men slike regler MÅ komme på bakgrunn av kunnskap, ikke frykt for hva de andre driver med. Min mening er at det i utgangspunktet er korttenkt å begrense noen former for sportsfiske i et vann hvor det benyttes mengdefangende redskap som garn og storruse, men jeg skjønner at vi må begynne et sted. Fredningstid ala Mjøsa er et naturlig sted å begynne, og helst fulgt opp med maksmål, baglimit og et aktivt oppsyn. Sistnevnte er en mangelvare på Tyrifjorden, noe som har beklagelige konsekvenser. Jeg hadde gjerne sett at det ble innført fiskekort på Tyrifjorden, for å finansiere både dette og fremtidig fiskestell.
Undertegnede inviterer herved enhver som søker praktisk kunnskap om trolling til en kveldstur på Tyrifjorden. Inkludert Rieber Mohn og Bekkevold. Send en mail til teamcolibrino@gmail.com så avtaler vi detaljene.
Til slutt vil jeg gjerne oppfordre alle parter til å dra ned støynivået ett hakk eller tre. Jeg er klar over at vi sportsfiskere har en lei tendens til å ville fremme "vårt fiske" og rakke ned på andre som fisker på en annen måte. Jeg har nok timer langs nasjonens elvebredder til å ha fått med meg kranglingen mellom markfiskere/ rekefiskere/ slukfiskere/ flufiskere/ woblerfiskere og så videre. Debatten rundt Randselva og Tyrifjorden er alt for viktig til å kaste bort tiden på slikt tull, å slenge dritt til hverandre medfører kun at folk går i skyttergravene. Det er en part som taper på det, og den parten har gjeller.
Linker til Ringerikes blad:
Rieber Mohns leserbrev http://www.ringblad.no/5-45-69221
Birger Bekkevolds utblåsning http://www.ringblad.no/Reagerer_kraftig_p__trollingtreff_i_Tyrifjorden-5-45-68111.html
Dispensasjon til ti stenger http://www.ringblad.no/Trollingtreff_p__Tyrifjorden-5-45-67739.html
Alternativet er fredning http://www.ringblad.no/Fiskeforvalter_Garn_s____Alternativet_er_fredning-5-45-69191.html
I den grad noen skulle lure: Denne artikkelen står fult og helt for min egen regning som privatperson. Den gjenspeiler kun min personlige oppfatning, og kan ikke tolkes til fordel eller ulempe for noen foreningers syn.
Kjempe bra artikkel, jeg linker/deler denne på min blogg også jeg. Mvh P.T Gundhus (Team Håvern inn)
SvarSlettTakk Håvern, bare å linke i vei. :)
SlettFlott skrevet .
SvarSlettVeldig godt skrevet, deler denne på FC. Hilsen Kristian Ringdal.
SvarSlettJeg er ening i de aller fleste punktene i bloggen din. Dette må ikke utvikle seg til å bli en "kamp" mellom fiskerer. Ringeries Sportsfiskere er IKKE ute etter trollingmiljøet og det har jeg presisert under mitt innlegget i RB. DET er forvaltningspraksisen i fylkesmanens miljøavdeling vi vil utfordre, og her må vi stå sammen. I vårt høringsutkast for en samlet vannforvaltningspaln gjennom Vest Viken vannregion. Har vi listet opp tiltakspunkter som du også nevner, Garn-/storrusefiske, predasjon, interaksjon med andre arte og vannkraftsregulering. Som du beskriver i regnestykkene dine er det veldig mye vann mellom hver fisk og dette er det som er bekymringsfult. I stedet for "skitt kasting" vil jeg invitere dere til å arbeide sammen med oss for å få myndihetene til å ta ansvar. Tiltak som RSF har innført strengere fiskeregler i Randselva. Habitatsforbedrende tiltak i sidebekkene. Om noen år håper vi å se effekten av dette arbeidet, men det er viktig at "matfatet" Tyrifjorden også inkluderes i dette arbeidet og her kommer fylkesmannen inn i bildet.
SvarSlettHei Birger og takk for kommentaren din. Journalister har en tendes til å ville krisemaksimere, det selger mer aviser enn fred og fordragelighet. (Litt sånn som bloggere ala meg, kritiske innlegg får langt fler lesere enn alt annet.) Som du sikkert vet har Norges Trollingforbund (NTF) støttet høringsutkastet, og jeg er helt enig med både forbundet og utkastet forøvrig. Det jeg regarer på er nettopp at man velger å trekke frem trolling i RB, kontra reelle trusler. Dette til tross for at trollere stiller på dugnader og at NTF har gitt penger til Bærekraftig Stamme. I mine øyne er det langt bedre om diskusjoner rundt tiltak blir diskutert i lukket rom, med representanter for alle fiskeformene til stede, enn at diskusjonen skal tas i lokalavisen. NTF har min fulle tillit i så måte, og bør være med i prosessen hele veien. Sammen finner vi gode løsninger, og kan legge press på offentlig myndighet. Stående på vær vår tue blir det bare tull.
SlettGodt skrevet!
SvarSlettgleder meg over å se slikt engasjement:)
Bra Erik !!
SvarSlettHerregud jeg blir helt matt av å lese om dette fra sidelinjen. Hvis fakta fra seriøs forskning er at det er mellom 50-100 storørreter som gyter i randselva hvert år og bestanden er MEGET SÅRBAR så spiller det vel for faen ingen rolle hvor mange timer du bruker på å få fisken så lenge du tar opp 11 fisk som potensielt sett er 10% av den gytende stammen!!!!!! Om du tar opp fisken med flue, wobbler, spinner eller mark er da totalt irrelevant!!! Poenget er jo at man burde holde seg unna ørreten uansett hva du planlegger å ta den opp med!! Å begynne å argumentere med hvor vanskelig det er å finne fisken og hvor mye energi man legger i det har jo absolutt INGENTING med saken å gjøre! At det går så lang tid mellom hver fisk burde jo heller sende et signal om at man bør la ørreten være helt i fred til stammen er bærekraftig og kan fiskes på igjen????? Fredning over en periode med forebyggende tiltak er udiskutabelt den beste metoden. Uansett hvor trollingpatriot du er så må jo dere forstå at man kan reagere på en konkurranse hvor man bevisst til og med OPPFORDRER til å jakte på en allerede utrydningstuet ørretstamme. Det er da fullt forståelig og dere må slutte å ta den kritikken personlig og heller se det store bildet...Hvem seriøs fisker som er klar over situasjonen i Tyrifjorden står med vitende vilje og kakker i hjel en ørret på dekk i en sånn konkurranse? Da er du seriøst tilbakestående...Unnskyld språket, men bruk det dere ble født med mellom øra og slutt å ta alt som en kritikk mot måten man fisker på. Det gjelder alle som fisker generelt, måten du drar opp fisken på er irrelevant. Det eneste relevante her er at du IKKE skal ta den opp!
SvarSlettHei Anonym. Hvis du har lest linkene til RB som står nederst i artikkelen min, vil du se at det ikke er dette saken handler om. Ingen er i tvil om at ørreten i vassdraget trenger et vern. Diskusjonstemaet er at enkelte personer mener det er mer riktig å fiske på ørreten i elva enn i innsjøen, og det er det jeg blir matt av. Nå ser det ut til at flere av disse har tenkt seg om en gang til, og vi kan dreie fokuset tilbake der det hører hjemme; felles innsats for å bedre ørretens vilkår. Men tror du virkelig at 11 fisk under en konkurranse utgjør noe som helst i en innsjø der det står garn og storruse på stedene ørreten oppholder seg store deler av sesongen? I bunn og grunn er dette en storm i et vannglass, å diskutere sportsfiskeformer i en innsjø som garnes så hardt som Tyri er i seg selv lite givende. Ett sted må vi starte dog, og det er med oss selv. Jeg oppfordrer alle til å støtte prosjektet "Ja til bærekraftig stamme".
SlettBra skrivet Erik... Dette er grunnen til alle mine fiske timer er I små sjøer I Sverige og Østersjøen.der slipper du at det blir noe bråk.. di fleste vanna der er det 10 stenger og fiske kort og ingen klager.. hvorfor gå I krig når man får nyttet det du holder på med uten og gå I krik og Være redd får at du blir beskutt på. Blir fiske I norske innsjøer når alt dette har gitt seg I mens nytter jeg friheten og ingen klager rett over grensen I mens���� fantastisk bra skrevet Erik stå på!!!!
SvarSlettGleder meg til å lære fra dere om Trolling fiske! Akkurat det, har jeg aldri vært med på. Spennende :)
SvarSlettElse Ravneberg
www.fiskedama.com
Du er hjertelig velkommen ombord. Vi finner vi et tidspunkt som passer alle parter.
Slett