Etter diverse mer eller mindre mislykkede forsøk etter gjedde, var det på tide med en tur med tilnærmet fangstgaranti. Etter en rask sms-runde i går kveld, ble det klart at ismeite på Drammensfjorden ble dagens aktivitet. Lørdag kveld ble brukt til å finne frem diverse utstyr, og til å knyte tackler.
Ca 08.00 søndag morgen var Stian og jeg på vei utover isen, med pulken på slep full av diverse stæsj. Anders, som skulle ha med agnsilden, var heldigvis ikke langt unna og ca 08.30 gikk de første krokbefengte sildelikene ned i vannet. Tanken var i fiske høyt i vannet med maksimalt antall tillatte stenger (2 per person) og så ha noen stenger på dypere vann.
Vi satte basecamp på et sted med ca 45 meter vann under isen. Isen bestod forresten av ca 30 cm stålis med 10-20 cm snøis/ hardpakket snø på toppen. Ingen fare for å gå igjennom der altså, faren for overopphetede armmuskler etter å ha borret opp noen hull var derimot til stede....
Stengene som Stian og jeg satte høyt, stod 3-6 meter under isen. Vi brukte det vanlige ismeiteutstyret mitt, men med en svirvel og fortom på ca en meter med 0,35 mm fluorkarbon før en Owner Mutu Light sirkelkrok. Hver stang hadde et lite splitthaggel festet rett over svirvelen.
 |
| Drammensfjorden badet i sol |
 |
| Alt klart for en sulten sjøørret |
Bunnstengene ble rigget med et 60 gram søkke i bunnen, og så samme sirkelkrok på en 15 cm fluorkarbonfortom. Ideelt sett kunne vi nok brukt 40 g søkker, men det hadde jeg ikke.
Nesten umiddelbart etter at stengene som fisket høyt i vannet var plassert ut, kom det første runnet. Angeldonet løste ut og den elektroniske nappindikatoren satte i et langt hyl. Dette er ganske typisk makrellrun, men innen Stian fikk løftet stangen var fisken borte og en renspist sirkelkrok var alt som kom opp.
Det ble noen sporadiske napp i de høytfiskende stengene utover dagen, men klokken skulle bli nærmere 16.00 før de leverte for alvor igjen. Det er ganske typisk for ismeite etter sjøørret at man har markerte huggperioder i løpet av dagen, og morgenen og ettermiddagen er som regel de klart beste av disse. Mellom huggperiodene er det som oftest helt dødt.
Bunnstengene var det derimot en hel del aktivitet på gjennom hele dagen. Det meste var smått, så det ble mest tomme kroker å sveive opp. Men to torsk i halvannenkilosklassen, en liten hvitting og en hyse kom opp utover dagen. Sannsynligvis kunne vi plukket opp mengder med hvitting hvis vi hadde brukt mindre kroker og bare biter av agnsild, men personlig synes jeg det er noe begrenset hvor artig det er å plukke opp masse småhvitting. (Selv om måkene setter pris på det.)
 |
| Napp på bunnstangen |
 |
| Og opp kom en hvitting |
 |
| Nytt napp på bunnstangen, litt tyngre denne gangen |
 |
| Undertegnede vinsjer opp |
 |
| Straks oppe |
 |
| Dagens største torsk |
 |
| Stian med hyse |
Været var rett og slett strålende, men det var kaldt nok til at polvottene stort sett forble på hele Tiden. Det var 12 kuldegrader når vi gikk på isen, og selv om kuldegradene ble betraktelig færre utover på dagen, bidro en iskald nordavind til at det var best å sitte med vinden i ryggen.
Engangrillen var med, og ymse grillpølser med eller uten bacon på gjør underverker for motivasjonen når tiden mellom nappene strekker ut. Samtidig ble det selvfølgelig en hel del juging, drittpreik og ikke minst en del snakk rundt Lofotenturen vi skal på i begynnelsen av mai. Både Anders og jeg må kalles utstyrsfreaks, og jeg er ganske overbevist om at vi kunne diskutert utstyr, teknikk og taktikk for Lofotenturen i en uke i strekk....
Rett før fire kimte det til i en av ålebjellene på stengene som Anders fisket høyt. Etter tilslaget ble det klart at det var en pen sjøørret i andre enden, og stemningen var på topp. Dessverre slapp fisken i det den var på vei opp av hullet, men det jeg så av den viste en smellfeit 1,5-2 kilos fisk. Skikkelig surt, men motivasjonen for å bli til solen gikk ned steg mange hakk.
 |
| Anders kjører sjøørret, sekunder før den slipper |
De neste timene ga jevn aktivitet på sjøørretstengene. Det var liten tvil om at det var hos Anders det beit både mest og best, til tross for nogenlunde likt utstyr, identisk agnsild og samme fiskedyp som for Stian og meg. Han sleit også litt med at fisken slapp fort, og når han landet en makrell på 300-400 gram skjønte vi hvorfor. Han rakk dog i lande en liten sjøørret, som selvfølgelig gikk pent tilbake der den kom fra.
 |
| Anders beskuer (noe skuffet) makrellen sin |
På stengene til Stian og meg var det også et par run, men det eneste som ble med opp var nok en torsk, denne gangen en på rundt kiloen.
Når solen forsvant ned bak åskammen kom kulda fort, og det var en enstemmig gjeng som rimelig simultant sa "nå gir vi oss eller?". Vi var tilbake i bilene ca 17.45.
Litt moral til slutt hvis du vil prøve selv:
Husk begrensinger i antall stenger og respekter minstemål. Minstemålet på sjøøret (35 cm) er forresten latterlig lavt, så tenk deg om før du kakker småørret. Vinterstøinger bør slippes pent ut igjen, men fisker du langt fra nærmeste bekk/ elv så er risikoen for støinger betraktelig mindre enn feks innerst i Drammensfjorden.
Takk for en strålende tur gutta!
Kommentarer
Legg inn en kommentar