Vårens vakreste eventyr 2017

Sammen med noen kompiser har jeg en tradisjon som har vært holdt i hevd siden vi var i 20-årene. Vi kaller tradisjonen Vårens Vakreste Eventyr.

I år som i fjor var Plan A trolling på Vänern i Sverige, mens Plan B ved sterk vind var en av de andre mindre innsjøene mellom Vänern og Norge. Jeg burde kanskje skjønt at jeg hadde manko på karma dagene før avreise. YR meldte bare vind, regn og mer vind. Torsdag morgen, dagen før avreise, gikk sluket på badet i huset vårt lekk, med den konsekvens at vannet rant ned i stua vår og jeg måtte rive himlingen der. Torsdag kveld ringte Øyvind og måtte melde avbud på grunn av sykdom i familien, og jaggu fulgte ikke Stian opp med at han måtte jobbe på fredagen.

Men jeg er sta, noen vil kanskje hevde at jeg er mer sta enn godt er og har sikkert rett i det. Så etter å ha levert ungene i barnehage og SFO på morgenen, ble kursen satt mot Bengtsfors. 

Kaffestopp på Ørje

På grunn av vinden ble Plan B satt ut i livet, i år var denne Södra Lelång. En hytte ble leid, takket være kjapp respons fra Turistbyrån i Bengstfors (takk for hjelpen Maria). Jeg kjørte fra Stabekk utenfor Oslo ca 09.30 og noen timer senere stod jeg på Turistbyrån og kjøpte fiskekort. Som for Västra Silen (som vi besøkte i fjor, les rapport HER) er det et eget trollingkort i Södra Lelång. Med trollingkort kan man kjøre med fire stenger, men man kan kjøpe to slike og da kjøre med 8 stenger. 8 stenger er maksimalt antall stenger per båt.

Båtrampen ligger rett ved siden av Turistbyrån og det er også en bensinstasjon her med døgnåpne pumper. (Du får ikke fylt drivstoff med båten på vannet.) Rampen er litt slak, men med fine flytebrygger inntil og masse plass å rygge på. Frøken Evada skled fint av hengeren uten å måtte kjøre hengeren lengre ut enn at vannet var godt under bremser og hjullagre. Tvers ovenfor bensinstasjonen er det parkeringsplass hvor man kan stå gratis i inntil 7 døgn.

Fin rampe 1

Fin rampe 2

Som du ser av bildene over var været ikke helt ideelt. Det regnet og blåste, så flytedressen og støvlene kom på så snart jeg var ute av bilen. Capsen måtte vike for lue og fleecehals også.

Våt utenpå, men heldigvis tørr og varm inni.

Etter at båten var på vannet, ble bil og henger plassert på langtidsparkeringen. Så tøffet jeg bort i retning hytta, lempet inn litt bagasje og satte kursen ut på Lelång.

Kabinbåtvær

Jeg satte stengene så fort jeg kom ut fra øyene helt syd i Lelång. Det var lite informasjon å hente om dybder i denne sjøen, eller fiske i det hele tatt, før jeg dro så jeg fisket litt i blinde og uten noen annen plan enn at jeg ville finne et område med mye agnfisk. Navionics har kart for Lelång, og det hadde jeg studert opp og ned før avreise, men allerede på vei fra båtrampen skjønte jeg at det kartet var ubrukelig for sportsfiske. (Mer om det lengre ned.)

Siden jeg var solo og det blåste friskt straks jeg forlot områder i le, satte jeg bare fire stenger. Tre på et planerboard og en rett bak.

Greiene er satt

En rett bak har levert mang en gang.

Det tok ikke lang tid før jeg fant områder med agnfisk. Straks dybdene økte dukket det opp agnfisk, først langs bunnen og så pelagisk. De neste bildene er fra min Iphone via GoFree WIFI.

Pelagisk agnfisk på HDS 8, men litt dypt.

Fra HDS 5

Innimellom så jeg ett og annet større ekko, men de dukket typisk opp i nærheten av kanter, så jeg mistenker at det var gjedder.

Gjedde ved stim med agnfisk?

På vei over en grunntunge med 9 meters dybde løste det endelig ut, og knarren på en av Tekotaene ga fra seg litt lyd. Håpet gikk med ett gjennom taket, og hverken regn eller vind var noe problem lengre. Dog ga fisken seg fort, så mistanken om gjedde kom krypende.

77cm og 4,28kg - men ikke dagens targetart

Gjedda var både trinn, mørk og vakker, men det var ikke den som var målet for turen. Uansett deilig å få kjenning med fisk. Jeg fortsatte videre nordover.

Ikke akkurat en lys og trivelig horisont.

Jeg kan ikke klage. Eberspacheren sørget for tørr og varm kabin, og jeg hadde nok brus og potetgull med meg til å mette en arme. Etter hvert fant jeg et område med merkbart mer byttefisk, og kjørte endel ekstra runder der, uten at det gav noe annet enn enda flere skjermbilder fra ekkoloddet. Denne gangen rett fra HDSene, ikke via WIFI. For de teknisk interesserte ser du godt at disse blir skarpere enn bildene over via WIFI.

Passelig mye agnfisk, men ikke helt fornøyd enda.

Mye agnfisk

Som nevnt var ikke kartet helt til å stole på. Navigasjonskartet til Navionics var ok, bortsett fra noen grunner som var feilplassert med 20-30 meter. Det er uansett kjekt å ha og mye bedre enn ingenting.

Navionics for navigering

På Ipaden via Navionics Boating-appen, har jeg alltid siste versjon av kartet, og ikke minst Sonarcharts-funksjonen. Den gir meg tette dybdekonturer, basert både på offisielle data og brukerdata. Funksjonen er helt topp, så lenge de underliggende dataene er gode. I Lelång er de ikke det, og Sonarcharts var tilnærmet ubrukelig. Her har jeg fire skjermbilder, to av det originale kartet og to som viser min logging.

Uten loggspor.

Med loggspor.

På disse to er feilene enda mer tydelige. Her ser det ut som det går en grunnrygg tvers over sjøen, noe som bare er tull. Grunna markert med bøye i kartet ligger også flere titalls meter lengre bort.

Uten loggspor 2

Med spor ser du at "grunnryggen" egentlig er 30-45 meter dyp og at det er 20+ meter dypt der markeringen av grunnen er i kartet.

Med loggspor 2

Jeg logget selvfølgelig hele tiden mens jeg fisket, så kartet hos både Navionics og Insight Genesis får seg ett løft. Jeg har også sendt loggene til djupkarta.se for de som foretrekker deres kart. Jeg er en tilhenger av å dele kartdata med så mange som mulig, rett og slett fordi verden er for stor til at jeg kan logge alt selv. Innerst inne i et lett naivt hjørne håper jeg at det jeg deler bidrar til at også andre deler. Kall det gjerne mitt forsøk på å skape god karma, uten at det hjalp særlig på denne turen. (Mer om det lengre ned.)

I titiden kom Stian, så jeg pakket sammen, møtte ham og så var det middag og preik før soveposen.

Neste dag bød på mye bedre vær. Fortsatt alt for mye vind for Vänern, men fint på Lelång. Vi trollet rundt omtrent som i går, men med desidert mest tid i de områdene jeg fant agnfisk dagen før. Vi fikk null og niks, og med YRs varsel om enda mindre vind dagen etter ble avgjørelsen tatt om avreise til Vänern tidlig neste morgen. For å komme fort avgårde på morgenen, bestemte vi oss for å ta opp båten på kvelden.

Klar for å tas opp.

Klokken fem spratt vi opp, og jeg kjørte i forveien med båten på slep mens Stian ryddet ut resten fra hytta. Da jeg ankom Åmål og skulle rigge opp båten før sjøsetting oppdaget jeg at stangbaggen var søkk vekk. Mer om akkurat det kan du lese HER, men uten stenger og sneller var det bare å innse at turen var slutt.

Dermed ble det en sur retur til Norge.

Så sur og grinete med båten på slep har jeg aldri vært før.