Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

mandag 24. oktober 2016

Buksevann 22.10.16

Buksevann er selvfølgelig et fiktivt navn, et navn vi bruker her siden dette vannet fortsatt sliter med ulovlig fiske.

Jeg har vært her en gang før, lenge før jeg startet bloggen. Da var det isfiske det gikk i. Målet den gangen var å få sik, en fisk jeg fortsatt ikke har på artistlisten min. Siden den gangen har bestanden av sik i vannet gått ned, og bestanden av mort har gått gjennom taket etter at en eller annen fant det for godt å slippe ut mort der for noen år siden. Verden er dessverre besudlet med endel idioter, og flere av de fortsetter ufortrødent videre.

Men nok om fortiden. I dag skulle jeg være med Dag, medblogger og i likhet med meg stadig på jakt etter både abbor og gjedde. Dag har hatt noen turer her i år, sammen med den (foreløpig) siste av trekløveret som skriver på Team Colibri. Tredjemann Lars er rutinert og en del av grunneierlaget, og har dessuten en båt der vi fikk låne. Noen tips på veien fikk vi også. 

På utstyrsfronten stilte jeg med portabelt ekkolodd og kartplotter, en haspelstang for jiggfiske etter abbor og en multiplikatorstang for dropshotfiske etter abbor. Haspelstangen finner du en testrapport på HER og multiplikatorstangen gikk jeg igjennom HER.

Det var noen minutter å gå fra bilen og til båten, så det var greit å ikke la utstyrsmanien ta helt overhånd. Dag hadde med omtrent det samme, men en tyngre stang for gjeddefiske var også med i hans arsenal. Vi ankom vannet rundt 13.30 og la straks ut for å utnytte de få timene med dagslys som gjenstod av høstdagen.

Allerede på den første plassen vi stoppet var det liv. Jeg fikk raskt to sniper (små gjedder) på dropshot, en rosa DAM Effzett V-tail. Så tok Dag årene fatt igjen og vi rodde rundt og logget litt for det kommende dybdekartet på dybdekart.no før vi ankret opp ved en spennende kant hvor det var godt med både forballer og større enkeltekko rett utenfor kanten.
Snipe
Der fikk jeg nok en snipe, før jeg mistet hele dropshot-riggen min i kjeften på en gjedde som kjentes ut som den var rundt 3-4 kg. Dag var borti fisk han også, men begynte å se litt frustrert ut der fremme i båten.

Gjedde på størrelse med underarmen min går man fort lei, så vi lempet ut hver vår jigg av modell større og begynte å dorge mens vi logget. Det vi så av fisk på ekkoloddet var veldig konsentrert rundt enkelte plasser, typisk på steder med stor dybdeendring. (Vannet er forbausende dypt, med veldig klart definerte kanter flere steder.) Det var ikke bare alle de små gjeddene som sendte oss ut på dorgetur, været var også en faktor. Skikkelig sur nordavind, 2-3 plussgrader og snø i luften som avvekslet med sludd gjorde sitt til at det var godt å ro litt. Shortssesongen er definitivt over selv om vanntemperaturen ikke var så gal med 7,5-8,3 grader ca 50 cm under overflaten.

Vi la oss til midt på en grunne hvor Dag og Lars har hatt bra fiske før. Lokalkunnskap skal man ikke kimse av, for Dag fikk raskt en mindre abbor på en Storm Makan som du ellers finner en fyldig beskrivelse av HER. Den jiggen er Lars sin store favoritt for abbor, og han hadde lagt frem noen for oss bare for at vi skulle bli like overbevist.
Makan til jigg.
Jeg vekslet på å fiske dropshot og mer aktivt med shadjigg. Sær som jeg er, var jeg fast bestemt på å bevise at det ikke bare er Makan som leverer. Men da Dag fikk fisk igjen begynte jeg å bli usikker. Denne var bedre, merkbart mer stangbøy i Dags Okuma One med tydelige hoderistninger vitnet om en bedre abbor. Fisken oppførte seg litt rart, den var først skikkelig sinna, så kom den inn pent før den stilte seg under båten noen sekunder. Min erfaring med stor abbor stemmer med at de stiller seg på bunnen under båten og stanger litt, men denne ga se bare helt plutselig og vips var den ved båtsiden. Jeg ble såpass paff over den korte fighten at jeg ikke hadde håven klar, så Dag måtte ordne seg selv.

Det viste seg å være en usedvanlig flott abbor. Bildene viser ikke helt størrelsen, for den var rene fotballen med sprengfylt mage. Vi oppdaget fort at ingen av oss hadde med utstyr for å måle og veie, litt surt når Dag klinker til med en opplagt personlig rekord. Endelig over kiloen på abbor!
Grattis!
Så store abbor bør man absolutt slippe pent tilbake, og det gjorde vi selvfølgelig.
På gjensyn
På bildet over ser du hvor rund denne abboren egentlig var. Hun svømte heldigvis tilbake til dypet etter en liten pustepause i overflaten.

Så var det min tur til å kjenne på en brukbar abbor. En rød Relax Kopyto på ti grams skalle gjorde utslaget.
Endelig
Den var hakket mindre enn Dags fotball, men uansett kjærkommen. Den ble dessuten fulgt av enda en som var litt mindre. Denne tok på dropshot.
Det vil ingen ende ta.
Det ble flere abbor enn disse. Noe som slo meg var hvor store fargeforskjeller det var på fiskene på samme plass. Se for eksempel på disse to.
Fargerik

Blass
Noen var blasse i fargen, med klare finner, mens andre så mer ut som det var fra et skogstjern med fargesprakende finner og dyp grønne sider med klare sorte tigerstriper. Felles for alle var at de var trinne og gode i magen, årsaken ble tydelig da jeg fikk min dagsbeste.
Min toppnotering
Hun spyttet ut små mort.
Originalen, og kopiene.
Bildet over viser dagens vinnerjigger sammen med det som sikkert medfører de trinne aborrene.

Vi avsluttet dagen med litt mer logging og dorging, før det plutselig ble mørkt som i en sekk. Heldigvis hadde vi ikke glemt hodelykter, så det gikk greit å finne igjen bilene.

Det er ting som tyder på at vannet er på bedringens vei fiskemessig. For min del ble det et positivt bekjentskap allerede fra starten, klart vann og variert undervannstopografi er ting jeg liker. Så får vi håpe det gode arbeidet man har lagt ned her følges opp med mer oppsyn og kontroll, så ikke alt renner ut i sanden. Det er ikke tvil om at vannet er tungt belastet av mennesker som ikke følger reglene, og stort sett bare etterlater seg søppel til grunneierne. Hadde jeg hatt eierskap til dette hadde jeg gått hardt til verks for å bli kvitt ulovlighetene.
Vi håper disse får leve videre

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar