Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

onsdag 25. mars 2015

Oslofjorden 24.03.15 - ymse action

De siste tiden har fjorden livnet til etter vinteren, og dagen i dag var intet unntak. Noe som også følger mønsteret fra de siste turene, er at man må være forberedt på å flytte seg rundt og søke opp fisken. Akkurat det er forsåvidt ikke noe nytt uansett sesong, men ekstra tydelig i vinterhalvåret hvor det ikke er horngjel og makrell "over alt" som ellers om sommeren.

Med knallvær ble arbeidsdagen forkortet så mye det gikk, noe jeg forsåvidt fikk angre på dagen etter, men hva gjør man ikke når solen stråler og fjorden kaller? Dagens mål var Store Ostøysund, altså området mellom Ostøya og Brønnøya, rett ut for Sandvika. Målet var som på de siste turene lyr, så stangorgelet var bekledd med en stang for tungt spinnfiske, en for lett spinnfiske og en vertikalstang.

På brygga møtte jeg Kjetil og hans matros for dagen. Gutta rigget for dorging etter sjøørret og var like fornøyd med knallforhold for båtliv som meg.

Kjetil & Co gjør seg klare

Rett utenfor bølgebryteren var det bare å gønne på utover en fjord som var til tilnærmet speilblikk. Jeg kan virkelig ikke fatte at folk fortsatt har båtene sine liggende på land. 


Fort skal det gå

Jeg begynte fisket på 30-40 meters dyp i innløpet til sundet. Det stod litt fisk langs en kant på rundt 30 meter, men den ble dessverre ikke med opp. Jeg mistenker sei eller lyr, for den ene skjøt skikkelig fart oppover da jeg slapp jiggen nedover, og smalt til midt i vannsøylen på dagens første dropp med vertikalstangen. Så ga den bånn gass rett utover og slapp. Litt surt, men det skulle bli mange napp utover ettermiddagen.

Innimellom spinnfiske og vertikalfiske kjørte jeg på kryss og tvers i hele sundet og kikket på ekkoloddet. Så jeg noe spennende, fisk eller bratte kanter, stoppet jeg og fisket av området. Dette resulterte i 3-4 torsk på trekvart til halvannen kilo, men ikke noe veldig spennende. Men inne i selve sundet, rett utenfor grensen for fredningssonen for sjøørret og laks utenfor Sandvika, dukket det opp noe spennende. Vanntemperaturen passerte 7 grader og plutselig ble ekkoloddet fylt med tynn grøt, med større fisk som tydeligvis var aktive og jaget rundt i grøten. Omtrent samtidig så jeg fisk som var oppe og slo inn mot land, og slapp ankeret.

Brislingbelte, jigg, fisk som tar.... og slipper


De neste timene skulle bli rimelig actionpreget. Fisken stod fra en kant på rundt 10 meters dyp og helt inn på land, og det sprutet tidvis brisling til alle kanter da ymse rovfisk angrep de fra undersiden. Vannet var krystallklart med 5-6 meters sikt, og jeg så flere torsk passere under båten på vei til og fra etegildet. 

Jeg begynte festen med den tunge spinnstangen med en Relax shadjigg på ca 15 cm med 30 grams hode og stingerkrok. Det ga hugg på første kastet, men fisken satt ikke. Det første hugget ble fulgt av ett til og ett til og ett til. Det var tydelig at fisken der nede stod tett og var sulten. Etter å ha dratt opp noen torsk opp til drøye to kilo satte jeg den tunge stangen i stativet og satset i steden på den lette stangen og hva det nå var som jagde i overflaten. En hvit IMA Komomo II suste inn mot land, og responsen kom etter to sveivtak. Fisken som angrep ble ikke kroket, men det dunket i wobleren helt til en fisk endelig ble kroket. 

IMA Komomo II


Opp kom en sei på halvkiloen, som ble fulgt av flere, Jeg vekslet på å sveive inn Komomoen, og å nappe den inn i overflaten som en popper. Sei og torsk vekslet på å kaste seg på wobleren. Jeg sendte en sms til Kjetil, og sa hvor jeg var og at jeg hadde funnet en bra plass.

Jeg så brislingen rundt meg, og en av torskene hadde en fortsatt levende brisling i munnen. Liten tvil om hva som stod på menyen her.

Brisling


 Etter noen kast dukket det opp en liten sjøørret. Det er ikke så ofte jeg får sjøørret inne i sånne etegilder som dette, men sundet er en kjent sjøørretplass og jeg har tidligere fått sjøørret på to kilo rett utenfor der jeg lå nå.

Vilter tass

Rull og sprell


Men opp kom den

Sjøørreten var godt over minstemål, og hadde fått tilbake sølvdrakten etter brudeferden som sikkert har gått til Sandvikselva. Men såpass små sjøørret slipper jeg tilbake igjen, så den slapp med skrekken.

Etter enda noen sei og torsk, dukket det opp en sjøørret til. Denne var enda litt mindre, og fortsatt farget og gikk selvfølgelig pent ut igjen.

Enda en

Omtrent samtidig som tidevannet vendte, døde overflateaktiviteten ut. Kjetil & Co rakk akkurat ikke å få med seg den morsomste delen da de la seg til ved siden av meg. Men noen torsk rakk de å dra opp, den på bildet under veide en snau kilo.

Co med torsk

Tidevannet var nå på sitt laveste og stod omtrent stille. Kjetil dro litt utover i sundet, mens jeg kjørte forbi grensen for fredningssonen for å se om fisken flyttet seg til innsiden av sundet. Det gjorde den, og  50-100 meter lengre inn falt enda et par torsk for jiggen min. Jeg hadde nå passert 20 torsk, hvorav to lå i fangstdunken, så jeg ga meg mens leken var god. Lysten på å bruke lettspinnstangen var absolutt til stede, men oddsen for sjøørret var stor og siden området er fredet for slikt fiske til 1. juni kjørte også jeg utover igjen.

Resten av kvelden ble brukt på rekognosering etter lyr, resultatløs sådan. Men jeg kunne ikke akkurat klage på dagen da jeg la kursen tilbake til Killingen rett etter solnedgang. Det er nå fjorden er på sitt beste folkens, så kom dere ut.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar