Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

fredag 29. mars 2013

Lowrance HDS 5 rigget for isfiske

Ismeite etter pelagisk ørret kan være en tålmodighetsprøve. Når man dorger har man i hvertfall fordelen av å være i konstant bevegelse, slik at man kan dekke et stort areal i jakten på ørreten. Uansett hvor iherdig du er med isborret, er det ganske begrenset hvor mye areal du kan dekke ved isfiske, og desto større arealet på vannet du fisker er, desto større er oddsen for at du fisker et sted hvor det ikke finnes fisk.

Så hvordan skal man kunne øke oddsen for å fiske på rett sted? Hvis du har lest artikkelen min om ismeite, har du plukket opp noen tips, men når man skal ut på virkelig store flater, slik som Mjøsa eller fjordisen, er det greit med noen ekstra ledetråder. Punkt nummer en er å gjøre skikkelig research, søk på nett og snakk med folk som kjenner forholdene. Målet er å finne steder med litt dybde, og størst mulig tetthet av agnfisk.

Når man så har en brukbar ide om området, er neste steg å komme seg ut på isen og prøve seg frem. Jeg bruker fjordisen som eksempel her, men prinsippet er det samme på innlandsis. Er du sikker på området, så gjelder det å fiske over området, og variere dybden til du finner ørreten.

Ved dorging er hjelpemiddel nummer en et godt ekkolodd. I praksis ser man ikke etter ørret, men etter agnfisken som ørreten lever av. I saltvann vil dette primært være sild, i hvertfall når man er et stykke fra land. Sildespisende sjøørret er den gjeveste sjøørreten for en sportsfisker, rett og slett fordi den får god kondisjon og vokser fort. Hvorfor bruke tid på småørreten i fjæra, når man heller kan jakte pelagisk på sølvblanke torpedoer? Ekkoloddet kan selvfølgelig brukes på isen også, og gir akkurat like god informasjon der som når du sitter i en båt.

Det finnes flere ekkolodd beregnet på isfiske. Både Humminbird og Lowrance har egne modeller, som kommer ferdig i hendige bærevesker eller montert på stativ. Humminbird har også varianter som ser fremover, ikke bare nedover. Du kan dog konvertere et ekkolodd for båtbruk om til isfiske med ganske enkle midler, så hvis du allerede har et bra ekkolodd behøver du ikke å handle et til. Hvis ekkoloddet ditt står fastmontert i båten din (det gjør gjerne det....), kan du kjøpe braketten for skjermen, giver og strømkabel løst slik at du slipper å demontere.

Effekten med å se rundt hullet i 360 grader, kan du forøvrig rigge til selv også. Siden svingeren sitter i en brakett hvor vinkelen kan justeres, er det bare å vinkle giveren opp til den står loddrett, og så dreie sakte rundt på listen giveren står på. Du kan også gjøre dette med bare litt vinkel på giveren, hvis du vil se feks skrått bortover under isen. Dette er en veldig bra måte å "skanne" rundt et hull på, på leting etter stimer med agnfisk.

Jeg har valgt å gjøre dette rimelig enkelt, mange andre har lagt mye mer flid i konverteringen. En ting som kan være kjekt, ikke minst hvis oppsettet også skal flyttes mellom båter, er å lage en kasse som alt kan lagres i, og som batteriet kan stå i under bruk. (MC-batterier får du på Biltema til en billig penge, jeg bruker et stort batteri fordi jeg hadde et liggende.)

Det første du trenger er noe å montere ekkoloddgiveren på. Her er giveren den vanlige hekksvingeren til Lowrance, skrudd fast på en vegglist jeg hadde liggende.

Giver på gulvlist
Jeg har boret to og to hull oppover listen, og bruker strips til å sikre kabelen med.

Strips holder kabelen på plass
Øverst på listen har jeg frest ut et passelig hull. Gjennom hullet trer jeg en smalere list, som blir stående på tvers av hullet og holder hele stasen oppe. Nok engang ble materialvalget gjort på bakgrunn av hva jeg hadde tilgjengelig.

Enda en list som tverrstag

Selve ekkoloddskjermen er festet på en billig skjærefjøl fra Nille. Du må skru fast skjermen i noe så den står stabilt, hvis ikke tipper den fremover.

Brødfjølen ble perfekt base

Skrudd med syrefast selvfølgelig

Koblingen mot batteriet blir også gjort på enkleste måte. Den medfølgende sikringen har jeg droppet for anledningen, siden batteriet ikke er koblet mot noe annet som kan gi overbelastning på systemet. (Ekkoloddet tas selvfølgelig av batteriet før jeg kobler en lader på batteriet.) Jeg trenger riktignok noen kabelsko og batteriklyper for å fullføre el-biten, det står på innkjøpslisten i morgen.

Forhåpentligvis får jeg testet patentet allerede på mandag. Rapport kommer. :)




EDIT 1:
En runde hos Clas Ohlson og vips så var det elektriske klart også. Jeg bestemte meg for å bruke sikringen allikevel, jeg måtte uansett ha koblet den på når ekkoloddet skal monteres i båten. Bildet under viser alt ferdig koblet, med krympeslanger på.






Edit 2:
Ekkoloddet fungerte brillefint på isen. Skulle det bli en vane å ta emd ekkolodd (det blir det nok), kommer jeg til å kjøpe et MC-batteri eller liknende på Biltema, og ekstra kabler og brakett før neste sesong. Det ga unektelig mersmak å ha kontroll på hva som var under isen, både ved pelagisk fiske og ved bunnært fiske.

HDS 5 i praksis på isfiske
Sildestim på HDS 5
Den grå boksen nede i venstre hjørne kommer frem når jeg bruker markøren i ekkoloddbildet. Som du ser inneholder den informasjon om dybde, vanntemperatur og posisjon.

Som du ser er det 117 meter dypt der jeg satt, men jeg har låst skjermen på de øverste 20 siden det var denne delen av vannsøylen jeg var interessert i akkurat der og da. De øverste blå linjene er støy/ overgang mellom ferskvann og saltvann. Streken på seks meter er agnsilden min, eller rettere sagt splitthaglet 40 cm over agnfisken. (Ikke noe å si på følsomheten altså.) Fra 8 til 14 meter sees en kompakt stim med agnfisk, med en "hale" med mindre kompakt fisk. En fordel med fargeekkolodd er nettopp muligheten til å bedømme hvor kompakt ekkoet er, altså hvor sterkt ekkoet som kommer tilbake er. I dette tilfellet bruker jeg en fargepalett hvor blått er ganske "løst", rødt er mer kompakt, mens gult er skikkelig solid. Dette gjør det mye enklere å forstå hva man ser på skjermen, og er en betydelig oppgradering fra mitt gamle ekkolodd. Jeg fikk også noen tydelige "fiskeekko", dvs de klassiske "bananene", men dette har jeg ikke bilde av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar