Gå til hovedinnhold

Prosjekt håkjerring del 1 - Binding av takkel

Helt siden jeg startet for alvor med dypvannsfiske har fiske etter håkjerringa, det råeste du kan fiske i norske farvann etter min mening, vært i tankene mine. Det å fiske håkjerring er ikke for hvem som helst, det krever at du vet hva du driver med og er godt forberedt ift. både teknikk, utstyr og erfaring.

Undertegnede har hatt kun én tur ut i Skagerrak sammen med en erfaren håkjerringfisker foreløpig. Dette var en meget lærerik tur hvor vi fikk testet både båt og utstyr. Jeg har lest meg kraftig opp på temaet og har også rådført meg med flere andre som har erfaring med denne type fiske. Mange tror håkjerringa er fredet, det er den altså ikke. I dag er det stort sett sportsfiskere som bedriver fiske etter denne dyptsvømmende haiarten og da er det rent fang og slipp fiske som gjelder. Det hviler et ansvar på dine skuldrer dersom du setter i gang med fiske etter håkjerring, ikke bare skal du klare å få fisken opp til båten, men du skal håndtere den på riktig måte slik at den kan svømme tilbake til dypet frisk nok til å overleve uten varige mèn.
Håpet er at jeg og teamkompis Fredrik skal klare å komme oss ut i Skagerrak og forsøke oss på dette fisket i løpet av høsten. Nå har jeg altså gått til det skrittet å lage meg et par dedikerte takkel for dette formålet.
Hans Marius Kaasa med håkjerring på 3m fra Skagerrak. (Foto: Hooked.no)
Litt fakta om håkjerring:
Latinsk navn: Somniosus Microcephalus
Gjennomsnittsstørrelse: 340cm og 285kg
Største fisk tatt i Norge: 479cm lang og ca. 1100kg tatt på stang av Asgeir Alvestad i 2013
Levealder: Håkjerringa blir trolig flere hundre år gammel
Habitat: Dypvannsfisk som lever på 200-600m og dypere i norske fjorder og havområder.
Kilde: Wikipedia

NB! Dette er ikke en "hvordan binde takkel til håkjerringfiske" artikkel, det er en artikkel som beskriver hvordan JEG har valgt å knyte håkjerringtakkel. Du må gjerne knyte takkel slik jeg har valgt å gjøre det, men jeg sier altså ikke at det er den beste eller den mest riktige måten å gjøre det på. Og igjen, er du ikke godt forberedt på hva som venter deg, la vær å fiske håkjerring!

Basert på det jeg har lest meg frem til via forumer og andre blogger på nettet kombinert med råd og tips fra personer jeg har snakket med gikk jeg for en løsning med 14/0 Owner Super Mutu sirkelkrok, 5m 3mm pvc-belagt stålvaier og 10m 1.8mm mono (Grand Slam Mono Leader, 300lb). Søkket festet jeg glidende til selve vaieren med en stopper slik at slepet ble ca. 1m. Hovedfunksjonen til vaieren er å fungere som bitefortom for skarpe haitenner men også beskytte mot håkjerringas ru og skarpe "hud". Monoen fungerer som "buffer" mellom vaier og multifilamentsena/hovedsena. Håkjerringa er ikke kjent for kraftige utras, men kan derimot finne på å rulle og på den måten vikle seg inn i sena. Da er det lurt å ha ekstra tykk vaier og mono som er lange nok til at hovedsena ikke kommer i kontakt med huden til fisken. Jeg laget meg 2 identiske takkler.
Dette handlet jeg inn av utstyr:
  • Owner Super Mutu Needlepoint 14/0 kroker (Seeberg AS)
  • 3mm pvc-belagt stålvaier (Byggmakker)
  • Grand Slam Mono Leader, 300lb (1.8mm) (Seeberg AS)
  • Søvik Tuna SSB with snap (Seeberg AS)
  • Søvik Luminous Thimble 400lb mono (Seeberg AS)
  • 5mm crimps for vaier (Byggmakker)
  • Søvik Tuna Sleeve (crimps/hylser) (Seeberg AS)
  • Søvik lightsleeve (Seeberg AS)
  • Krympeslange (Biltema)
  • Prey Crimping Plier (Seeberg AS)
  • Crimpetang fra Biltema (for 5mm hylser til vaier) (Biltema)
  • Søvik svivel med kulelager, 150kg (Seeberg AS)
  • Søvik crane svivel, 230kg (Seeberg AS)
Dette startet jeg med.
Her har jeg altså plukket litt fritt, men de viktigste komponentene stammer fra Seeberg AS sin Tuna katalog. Jeg fisker i Skagerrak og håkjerringene som finnes der er tilsynelatende ikke like store som de du finner lenger nordover langs kysten. Jeg valgte derfor å gå for to stk. Owner Super Mutu Needlepoint sirkelkroker i størrelse 14/0 fremfor 16/0 som jeg ser flere andre har benyttet. Når det gjelder vaier, her gikk jeg altså for 3mm pvc-belagt wire. Grunnen til valget av pvc-belegg er rett og slett for å skåne hovedsena dersom vi fisker flere og snørene kommer i kontakt med hverandre. Selve wiren ble kjøpt på Byggmakker, der kjøpte jeg også 5mm klemhylser.
Owner Super Mutu Needlepoint 14/0, 3mm pvc-belagt wire og 5mm klemhylse.
Festing av krok til wire. Her vet jeg andre har valgt å kjøre 16/0 kroker og så feste kroken ved å lage en løkke på selve wiren og så tre løkka gjennom øyet på kroken. Dette funker ikke når du bruker 14/0 kroker så jeg festet øyet med en vanlig løkke på vaiern.
Klar til å crimpes.
Her kommer vi til en del hvor jeg vet at crimpingen kanskje ikke er helt iht. boka. Siden dette er en 3mm stålvaier er det ikke såå nøye hvordan du utfører selve crimpingen, så lenge du sjekker at hylsa sitter skikkelig godt etter crimping.
Crimping av klemhylse.

Ferdig crimpet.
Når klemhylsen var klemt flat sjekket jeg ved å belaste det jeg klarte selv og hylsa satt som støpt. Denne hylsa har skarpe kanter og igjen, vi vil ikke at disse kantene skal komme i kontakt med hovedlina. Derfor tredde jeg på vanlig krympestrømpe fra Biltema og varmet denne forsiktig så den strammet seg rundt hylsa.
Klemhylse dekket til med krympeslange.
Når kroken er festet brukte jeg ei klemhylse som skal fungere som stopper for søkket. Den delen av vaieren som er fra stopperen til kroken blir da slepet på takkelet.
Klemhylse brukes som stopper for søkket.

Ferdig crimpet.
Jeg brukte krympeslange også over denne klemhylsen. Målet er å ha et takkel som er helt fritt for skarpe kanter i tilfelle takkelet kommer i kontakt med hovedsena om vi er flere som fisker.
Ferdig crimpet stopper for søkke med krympeslange.
Jeg brukte så en Søvik Tuna SSB snap til feste av søkke.
Søvik Tuna SSB snap.
Når det gjelder svivler. Her glemte jeg å bestille dette og valgte derfor å bruke det jeg hadde liggende hjemme. I enden av vaieren (overgangen mellom vaier og mono) valgte jeg en Søvik kulelagersvivel i størrelse 5, 150kg.
Søvik kulelagersvivel i størrelse 5.
Jeg tredde først på krympestrømpe, så klemhylse før jeg tredde vaieren gjennom øyet på svivelen og tilbake i klemhylsa.
Søvik kulelagersvivel, klemhylse, krympeslange og enden på vaieren.

Ferdig tredd, her må det crimpes og tres på krympeslange som varmes forsiktig.

Vaierdelen av takkelet ferdig.
På dette tidspunktet er jeg ferdig med vaierdelen av takkelet. Da var det bare å gjenta fremgangsmåten en gang til. Ikke lenge etter var to stk. vaierdeler klare.
To stk. vaiere klare.
Neste steg nå blir å lage monodelen av takkelet. Her kjørte jeg mono leaderen gjennom tunasleeven (klemhylsa) fra Seeberg, videre gjennom øyet på svivelen i enden på vaieren så den former en løkke før jeg tredde den gjennom klemhylsa igjen. i løkka som gikk gjennom øyet på svivelen plasserte jeg en Søvik Lumionous Thimble. Når jeg crimpet disse hylsene så satte jeg hylsa på høykant og passet på at jeg crimpet litt inn fra kanten på hylsa slik at den dannet en 45 grader vinkel ut mot monoen. Dette er for å unngå at selve klemhylsa danner en skarp kant som gnager mot monoen. Enden på løkka varmet jeg forsiktig med en lighter slik at det dannet seg en "dråpe" slik at dersom monoen starter å glippe så vil den stoppes av denne dråpen på vei gjennom hylsa. Jeg dekket til klemhylsa med en Søvik Lightsleeve istedenfor krympeslange her. 
Disse hylsene skal crimpes på hykant. Unngå å crimpe helt ut til kanten på hylsa.

Bruk gjerne en lighter til å varme enden av monoen så det dannes en dråpe.

Her valgte jeg en Søvik Lightsleeve istedet for krympeslange.

Nederste enden av monoen ferdig rigget.
Nå gjenstod det bare å gjøre ferdig enden av monoen som skal festes til hovedsena. På dette tidspunktet hadde jeg gått tom for svivler med kulelager så valget her falt på en Søvik Crane svivel. Disse tåler belastning på 240kr så jeg tror det bør duge.
Prey crimpetang og 2mm klemhylse, bildet viser hvordan jeg unnlot å klemme helt ytterst mot kanten av hylsa.

Ferdig crimpet hylse.

1 stk. ferdig rigget håkjerringtakkel!

Alltid greit å holde orden i sakene, her har jeg brukt en strips til å hindre takkelkluss.

Kraftig "heavy duty" splittring i enden av takkelet som brukes til å feste takkelet til hovedsena.

To stk. identiske håkjerringtakkel klare til bruk.
Dette er første gangen jeg forsøker meg på et slikt takkel og synes selv det ble nokså bra. Det betyr ikke at jeg tror at jeg nødvendigvis har valgt de beste løsningene, men jeg tror takkelet vil duge til formålet det er laget til. Nå gjenstår det bare å vente på et vindu med flere dager med lite vind og godt vær i Skagerrak. Håpet er at vi skal klare å komme oss ut i løpet av sensommeren/tidlig høst. Dersom vi får dette til ligger det nok an til en oppfølger av denne artikkelen. Jeg krysser iallefall fingrene for at takklene skal få smake saltvann etterhvert!

Hilsen Atle

Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Live and HDS Carbon? What is new with HDS Live? Can I use my old stuff with HDS Live? In this article we will look at those questions, first from a technical aspect (we are a bit nerdy here in Team Colibri) and try to show what those technical differences will mean out on the water. We will also give a few hints on what will, and what will not, work well of older electronics together with HDS Live.

Hardware: Screen, housing and internal components. The screen itself is the same as on HDS Carbon, IPS-type screen that is readable with polaroids on and from the side so you don`t have to stand right in front of the unit to see what`s going on. It has the same screen-resolution as Carbon, and that was (a…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…