Gå til hovedinnhold

Det store sjøkartprosjektet del 2 - Temakart

Det begynner å bli en stund siden jeg publiserte et innlegg her som handlet om hvordan jeg har laget meg et eget dybdekart for Skagerrak. Denne jobben ble gjort i løpet av de mørke vintermånedene og parallelt med dette jobbet jeg også med ulike typer temakart som jeg hadde planlagt å bruke sammen med mitt eget dybdekart. Oppsummering av denne jobben kan du se i videoen under her:



Så kom våren, båt- og fiskesesongen startet og kartprosjektet ble lagt på is for en stund. Etter hvert som tiden gikk tilegnet jeg meg også mer kunnskap om muligheter og funksjonalitet ift. bruk av kartene. Litt endring av de opprinnelige planene har det blitt, men kun til det bedre.
Jeg har brukt mye tid på testing av ulike tegneregler/paletter for de ulike kartene samt utprøving av ulike skravurer/mønster på områder kontra ren fargerepresentasjon.

Nå begynner ting å falle litt på plass så det er på tide å ta en gjennomgang av hva jeg har gjort så langt.

Som jeg skrev i forrige innlegg i dette kartprosjektet, det å lage et eget dybdekart åpner for endel muligheter, men det er først når man kombinerer dette med ulike temadata at man virkelig kan begynne å høste fruktene av dette arbeidet.

Temakartene er basert på åpne tilgjengelige data som jeg har tilrettelagt for mitt bruk ved hjelp av ulike verktøy, hovedsaklig AutoCAD, FME, Reefmaster og Insight Map Creator (IMC).

Mesteparten av dataene jeg benytter er hentet via samleportalen www.geonorge.no, men noe data er også lastet ned direkte fra kartleverandøren enten det er NGU, Miljødirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet eller andre.

Datasett for bunntyper vist på www.geonorge.no.

Hovedfokuset mitt har vært å kartlegge følgende:
  • Hvor finner jeg de ulike type fiskearter i sjøen
  • Hvor gyter fisken
  • Hvilke områder er fredet
  • Hva slags type havbunn finnes i ulike områder
  • Hva slags type vegetasjon finnes på havbunnen
  • Hvor finner jeg strukturer og skipsvrak på havbunnen
  • Hvor renner det ut elver og bekker i sjøen
Utover dette har jeg også utforsket følgende muligheter for visualisering på kart:
  • Hvor er vannet mest oksygenrikt
  • Hvordan er saltinnholdet i ulike områder
  • Hvordan oppfører havstrømmene seg over tid
  • Hvordan er havtemperaturen i ulike områder
Sistnevnte temaer er ferskvare så jeg har foreløpig ikke funnet en oppdateringsmåte som er dynamisk nok til at det er mulig å legge ut slike kart. Man kan uansett bruke de nettbaserte karttjenestene som leverer slike data for å planlegge turen i forkant.

Eksempel på nettbasert kartjeneste som bl.a. viser melding av havstrømmer.

Fremgangsmåten for produksjon av kartene har i all hovedsak vært ganske lik som for dybdekartet, hovedjobben består i å samle og strukturere dataene. Også her finnes data i ulike formater, jobber du med Reefmaster og Insight Map Creator så er shape definitivt å foretrekke, men noen datasett finner du bare som sosi. I disse tilfellene har jeg brukt FME til konvertering fra sosi til shp.

Den opprinnelige planen min var å lage temakart som skulle benyttes sammen med mitt eget dybdekart. Etterhvert oppdaget jeg imidlertid at det er fullt mulig å lage temakart som kan benyttes sammen med kart fra både www.dybdekart.no, Insight Genesis og ikke minst helt vanlige C-Map kartbrikker.
Dette åpner for litt flere muligheter og man kan få det beste fra begge verdener. Et annet aspekt ved å gjøre det på denne måten er at jeg ønsker å legge kartene mine ut for fri nedlasting for dem som måtte ønske å benytte seg av dem. Hvis temakartene da skulle være knyttet opp mot mitt eget dybdekart så ville jeg også måtte legge dette kartet ut for nedlasting og det er noe jeg i utgangspunktet ikke ønsker. Grunnen er enkel, jeg kan ikke stå inne for, eller være ansvarlig for, innholdet i dybdekartet. Da er det bedre å distribuere temakart som kan brukes på allerede kvalitetssikrede kart og som også i tillegg kan inneholde annen relevant informasjon knyttet til navigasjon (C-Map kartbrikke altså).

Derfor vil kartene jeg legger ut i første omgang kun være kompatible med dybdekart fra Insight Genesis og spesifikt kartbrikken C-Map EN-Y300. Det er dog enkelt for meg å lage temakart for andre kartbrikker fra C-Map også, alt jeg trenger er navnet på kartbrikken.

Videre så ønsket jeg at hvert enkelt karttema skulle kunne slås av og på uavhengig av hverandre. Lager du egne kart i Reefmaster har du ikke denne muligheten, alle karttema blir eksportet til samme kategori på plotteren enten det er "Area", "Line" eller "Point". Jeg har derfor brukt Reefmaster til å importere dataene og sette opp riktig linjetykkelser og farger på de ulike temaene. Istedet for å eksportere direkte ut til at5-formatet har jeg eksportert ut til shape. Da blir hvert enkelt tema en egen shapefil med de attributter jeg trenger for å bearbeide kartet videre i FME og Insight Map Creator.

Skjermdump fra Reefmaster - Endelig fargepalett for bunntyper

Attributtene jeg da endrer er hovedsaklig "MAJ_CAT" og "MIN_CAT". Disse representerer hovedkategori og underkategori, og default fra Reefmaster settes disse til "Nautical" og "Misc". Med dette menes at dersom jeg hadde kjørt ut kartet mitt for bunntyper på denne måten ville det ikke vært mulig å f.eks. se bare områder med sand. Alle bunntyper ville blitt dumpet i underkategorien "Misc" og det eneste som ville skilt de ulike områdene fra hverandre ville vært fargen på de ulike bunntypene.
For dette kartet endrer jeg derfor verdien i attributten "MAJ_CAT" til "Bunntyper" og setter opp et script som endrer verdien til attributten "MIN_CAT" til å tilsvare de ulike bunntypene. Denne jobben kan du gjøre manuelt i Insight Map Creator dersom du ikke har tilgang til FME eller annet verktøy (noe de fleste ikke har), men det vil ta mye lenger tid å gjøre jobben riktig.

Skjermdump fra FME - Shapefil med attributter eksportert fra Reefmaster

En annen attributt som er viktig å endre på er "LAYER". Denne attributten styrer hvilken prioritet temakartet skal ha i forhold til andre kartlag i kartet ditt. Temakart skal i utgangspunktet ligge på topp av kartet over annen informasjon så jeg har valg å sette en høy verdi (1=øverst, 100=underst) på kartene mine. Jeg har dog måttet teste her fordi jeg skal lage flere typer temakart og jeg kan ikke velge samme verdi for alle. Avhengig av hva slags type temakart jeg lager får disse en verdi mellom 1 og 5. Da legger de seg uansett over det meste av annen informasjon i bakgrunnskartet/dybdekartet.

Når alle attributter er endret slik jeg vil ha dem så laster jeg shapefilene inn i IMC, setter opp de ulike innstillingene slik jeg vil ha dem (alle kartene jeg lager er i atlas versjon 13) og skriver ut kartet i at5-format.

Når det gjelder tegneregler/paletter så testet jeg mye forskjellig i vinter. Gikk da etter egne preferanser men fant etterhvert ut at det er vanskelig å finne opp kruttet på nytt.
For noen av temakartene finnes det allerede tegneregler fra kartleverandøren. I de tilfeller hvor dette er tilgjengelig har jeg derfor valgt å følge dette. Jeg har dog ikke benyttet meg av ulike typer "hatch"/skravur på toppen av de ulike fargene, dette rett og slett fordi det ville ført til at jeg måtte lage png-filer for alle typer mulige skravurer for bruk i IMC og det har jeg rett og slett ikke tid og ressurser til.
Dette medfører at f.eks. ulike varianter innenfor samme tema vil ha samme farge og kan kun skilles fra hverandre ved å slå av og på underkategorier på plotteren. Jeg anser likevel dette for å være bagatellmessig og fullt ut til å leve med.

For å få kunne vise temakart for bunntyper må kartet ligge på en minnebrikke i plotteren din. I utgangspunktet vil da alle lagene være påslått automatisk, men om du vil slå av enkelte lag eller slå av hele temakartet gjør du følgende (fremgangsmåte vist på Simrad NSS Evo2, kan variere fra plotter til plotter):

Skjermdump Simrad NSS9 Evo2 - C-Map EN-Y300 kartbrikke uten temakartet vist.

Aktiver menyen og velg "More options".

Velg "Chart options".

Velg "Categories".

Marine bunntyper vil være synlig sammen med de andre kartlagene på kartbrikken.

Ved å utvide kategorien "Marine bunntyper" vil du få tilgang til underkategoriene.

Temakart for marine bunntyper vist over C-Map EN-Y300.

Temakartet for bunntyper er bygd opp av to ulike typer datasett. Ett datasett som viser detaljerte områder i form av polygoner, og et annet datasett som kun har prøveboringer. Boringene var i utgangspunktet vist som punkter, men jeg har endret punktene til å fremstå som en sirkel med en diameter på 50m. Tegneregler for punktene er lik som for polygonene, og du finner dem forøvrig her.

Jeg har opprettet en egen side på bloggen hvor jeg legger ut ferdige kart fortløpende. I forbindelse med dette innlegget har jeg lagt ut tidligere omtalte temakart for marine bunntyper. Foreløpig ligger det en versjon for kartet "Skagerrak" fra Insight Genesis der samt en versjon til kartbrikken "C-Map EN-Y300".
Som en liten bonus har jeg også lagt ut en POI-fil i gpx-format av en rekke skipsvrak i Oslofjorden og Skagerak. Gpx-filen kan importeres i alle typer kartplottere, men den er "hardkodet" til å vise punktene med ikonet "Wreck" (skipsvrak der altså) på Lowrance og Simrad kartplottere.

Du finner nedlastingsiden øverst på siden eller her.

Flere kart kommer til å legges ut her etterhvert som jeg får tid til å produsere dem.

Har du forslag til andre typer temakart jeg bør legge ut eller ønsker temakart til andre C-Map kartbrikker? Ta kontakt så ser vi hva jeg kan få til.







Kommentarer

  1. Svar
    1. Takk! Har gått med noen timer i løpet av vinteren. Og flere blir det vel. 🙂

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…

En katastrofe som venter på å skje?

Det går tilsynelatende mot oppdrettsanlegg i Oslofjorden, ved Bastøy utenfor Horten. Om det er det delte meninger.

Mads Bækkelund er mannen som mener han skal revolusjonere næringen. Man leser i Tønsbergs Blad (04.12.16) at hans plan er å slakte 600.000 til 1.000.000 laks per år, som han skal videreforedle lokalt. Fisken skal delvis fores opp med den svartelistede stillehavsøstersen som sprer seg i Oslofjorden. Laksen skal leveres ut med en "Food Truck" til skoler så elevene kan spise den "sunne" laksen. I Moss Avis (30.12.16) kan man lese at Kystverket har godkjent planene, og at det nå står på Fiskeridirektoratet, noe Moss Avis igjen får fra Gjengangeren.

At man ønsker å beskatte østersen er vel og bra, men la oss ta en liten kikk på dette prosjektet og mannen bak. Er alt i orden her?

Litt om godeste Mads og hans bedrifter. Han er 50 år og står som utvandret i Brønnøysund. Bare der bør det ringe noen bjeller, vi snakker om en person uten fast bopel i Norge. Bak s…