Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

torsdag 16. november 2017

England, kjempers fødeland

Et reisebrev fra sør-England.

Til tross for at min korte reise i England medførte at jeg passerte både Emirates Stadium, White Hart Lane og Wembley kan jeg berolige dere med at dette skal handle særdeles lite om fotball. Det finnes ganske mange som mer enn gjerne reiser på weekendtur til England, og London spesielt for å se fotball. Jeg personlig kunne gjerne reist på en slik tur, men har etter hvert skjønt at landet har mye mer å by på!
Finvær oppe i høyden!
Målet for turen var byen Milton Keynes som jeg visste lite om på forhånd med unntak av at gutta i Top Gear har grisekjørt gjennom sentrum ved et par anledninger. Utover det har jeg ikke hverken sett eller hørt noe om byen. Det viste seg dog at denne ukjente og relativt beskjedne byen målt i Europeisk målestokk er på størrelse med en stor norsk by om man teller innbyggere. Selve sentrum var jeg aldri innom, men skjønte fort at dette var en by spredd utover et stort geografisk område. Ettersom byen er plassert i relativ nærhet til en metropol som London ble det etter hvert tydelig at byen har mange gjennomreisende. 
Herfra kommer man seg helt til høylandet i Skottland, om man ønsker det...
Som ved et hvert besøk på et nytt sted er det nærmest blitt obligatorisk å besøke en lokal fiskesjappe. Ettersom England er et meitemekka kan det være vanskelig å finne en butikk med stort utvalg spinnfiskeutstyr. Jeg fant noe spennende, men det ble ingen storfangst denne gang. Det mest spennende var nok utvalget i ferskvaredisken.
Maggot i ymse fasonger og stadier. 
Planen med turen var å bli med en utflyttet nordmann, Vidar, som har funnet seg godt til rette i Milton Keynes og har meget god kjennskap til predatorfisket sør i England. Planen var lagt på forhånd, og dagen etter ankomst skulle Grafham Waters besøkes. Kort fortalt er alle store vann i denne delen av England oppdemte elveløp som dermed fungerer som vannmagasin for distriktene rundt. Dagen jeg ankom Milton Keynes hadde Vidar konkurrert i en "street fishing event", i en utslagsrunde hvor han plasserte seg godt innfor finale senere i vinter. I motsetning til her på Østlandet er det fullt mulig å drive spinnfiske hele året, noe jeg glatt innrømmer at jeg misunner de. Kanalfiske, som jeg ikke testet denne gangen er noe jeg har lyst til å teste ut neste gang!
Et annerledes hotell!
Ettermiddagen ble brukt til å utforske områdene rundt hotellet, en tidligere mølle strategisk plassert ved veien som leder til Grafham Waters. Her plukket Vidar meg opp etter endt konkurranse, og kvelden handlet deretter om fiskesnakk og en sinnsyk samling av sneller og stenger Vidar har opparbeidet seg gjennom årene. 
Daiwa SV snelle som er kamuflert for å skjule det Vidar mente var en kjedelig gråfarge.
Det er veldig fascinerende å se hva noen klarer å få til når det gjelder fiskeutstyr. I fiskerommet til Vidar var det japansk import så langt øye kunne se. På bildet over mener jeg å huske vi ser en Daiwa SV på en Evergreen eller Megabass. Uansett, dette er noe vi aldri kommer til å se i Norge med mindre man velger å importere privat!

Daiwa snelle med custom håndtak.
For en som er vant med norsk utvalg var det nesten overveldende å få se, og kjenne på sneller og stenger av denne kvaliteten. Dette er rett og slett smykker og det å samle på slikt utstyr blir nærmest en egen hobby. Jeg må også legge til at dette ikke bare er pynt, men faktisk brukes. 

Neste morgen ble jeg plukket opp grytidlig utenfor hotellet og vi satte kursen mot Grafham. Alle disse reservoarene har forbud mot egen båt, derfor var det viktig å være tidlig ute for å sikre at vi fikk rett type båt, i følge Vidar. Jeg tenkte først at det var litt overdrevet ettersom det var mandag morgen klokka 8, men det dannet seg faktisk en kø av ivrige fiskere som alle skulle ut på vannet denne dagen. 
Ikke det dårligste utvalget av utleiebåter kanskje?!
Å leie båt er relativt rimelig. Vi betalte drøye 600 norske kroner for båt en hel dag, samt fiskekort for to mann. Det er klart dyrere enn å bruke egen båt, men siden dette ikke er mulig blir alternativet å fiske fra land. Sammenliknet med å leie båt et sted i Norge kommer man nok helt greit ut i England. Grunnen til at man må leie båt er forklart med såkalte invasive species. Sebramusling og ferskvannsreker fra fastlands-Europa har inntatt flere av disse vannene, og dette er arter man definitivt ikke vil eller bør spre videre. 
Grafham fremstår som et ganske stort vann med tanke på at det er formet nærmest som en stor bolle.
Vind er en viktig faktor ved fiske, og noe jeg personlig legger stor vekt på ved mitt fiske. For en gangs skyld var mitt hat mot vind var lagt igjen i Norge, siden jeg forventet ganske annerledes forhold i flate England. Som forventet var det veldig vindutsatt, men alt i alt kom vi godt ut av det værmessig. Vi hadde varierende forhold hele dagen, men med tanke på at vi var kommet et stykke ut i oktober var det mange hakk bedre enn Norge. 

Dessverre hadde mannen med nøklene til båtbrygga lagt igjen disse hjemme slik at avreise fra brygga ble utsatt en drøy halvtime. Det virket rett og slett som at det var nok til å miste den første huggperioden. Vi hadde på forhånd sett oss ut et lite område vi skulle avfiske, og dette ga kontakt med abbor direkte. Vidar mistet flere på dropshot og tradisjonelt jiggfiske, mens jeg hadde kontakter og mistet fisk på min standard rigget shad. 
Dagens favorittstang med godplassen i bakgrunnen.
Det er nok en dårlig bevart hemmelighet at "aerator"-tårnene i disse vannene er hotspots. Disse tårnene er ment å gi oksygen til vannet ved å pumpe ut vann. det betyr at noen har bygd et tårn på en ellers ganske så slett flate. Det gir struktur. Videre må det nødvendigvis gå rør til slike tårn som også skaper struktur å fiske. Stanga på bildet er av merke Shimano, men også Jackall. Jackall er japansk, og den franske "datteren" Illex er nok mer kjent. Jeg har skrevet om flere av deres baits her og her. Deres samarbeid med Shimano har ført til stenger i flere serier, og den jeg fikk prøve er en del av Poison Adrena-serien. En stang jeg likte så godt at jeg var farlig nærme å bestille fra Japan etter at jeg kom tilbake til Norge. Mulig en slik havner i mine hender en vakker dag.
Godt tilrettelagt for vannsport og fiske.
Noen kan kanskje finne på å mene at fisket i slike vann er juks, og at all fisk er utsatt. Det stemmer heldigvis ikke. Disse vannene som tidligere nevnt oppdemte elveløp, og deretter har man satt ut ørret og åpnet for sportsfiske. For oss som er glade i predatorer er sannheten noe helt annet. All hvitfisk er nemlig kommet helt naturlig. Det pumpes vann inn fra tilhørende elver, og opp gjennom årene resulterer dette i fantastiske bestander av hvitfisk. For predatorene er slike vann et mekka da det er vanvittige mengder agn som mort, brasme, ferskvannsreker og ikke minst ørret. Ørreten er mye av grunnen til at slike vann produserer noen gigantiske gjedder, og gjedder med kondisjon vi bare kan drømme om i Norge. Vi var heldige og traff på et par slike i løpet av dagen.
Drøy kondisjon!
Gjeddene ble tatt på lett utstyr ment for abbor og gjørs rundt struktur. Gjeddene er kjent for å være pelagiske og jager ofte etter ørreten. At de dukker opp til tider er en ren bonus, men ikke helt tilfeldig da det samler seg mye hvitfisk rundt de nevnte tårnene. Jiggene som ble brukt var følgelig små, men en passe snack for ei forbipasserende gjedde. Abborjiggene blir forbausende små i kjeften på slike fine fisker. Til tross for at de nærmest er bredere enn de er lange fighter de meget bra, og ved release forsvinner de med kraftige tak. 
Vidar sin største for dagen.
På Grafham er det kun spinnfiske eller meite som tillates. Man kan fiske i drift, men all form for trolling er forbudt. Med tanke på trafikken som nok forekommer i helgene høres det veldig fornuftig ut. For fisketrykkets del er det heller ingen ulempe. Predatorsesongen starter først i september, og varer til januar. Da jeg besøkte vannet i oktober ble det tidlig klart at fisketrykket hadde påvirket hotspottene negativt allerede. Fisken virket å være mer på farten enn den er tidligere i sesongen og vi ble nødt til å prøve noen flere plasser. Likevel var det et bestemt område som leverte mest kontakter og fisk. Etter hvert ble også jeg belønnet med en oktobergris. Denne ble tatt på vertikalfiske med en ti centimeter lang gul shad.
En lettere sjokkskadet nordmann der ja..
Gjeddene kjemper meget bra, og er rett og slett blytunge å heise opp til båten. Når de først dukker opp i overflaten er det et mektig syn som møter en, et lite hode og en unormalt stor kropp.
Stor håv, stor fisk.
Utpå ettermiddagen var det tid for å prøve et fiske jeg kun har testet en gang tidligere, nemlig vertikalfiske etter gjørs. Med båtene, og motorene tilgjengelig på dette vannet var det ikke gjennomførbart å drive såkalt pelagisk vertikalfiske på store ekko. Vi holdt oss til det tradisjonelle vertikalfiske og satset på kjente områder. Vannet har levert stor fisk, så muligheten er alltid til stede for storfangst.
Det sto ikke på utstyret denne dagen. Westin W8 vertical paret med Daiwa SV.
Vertikalfiske er spennende, og selv om det ikke leverte gjørs denne dagen er det en metode jeg sikkert skal prøve igjen senere. Vi fant uansett noe fisk, selv om disse var feil art enn vi hadde håpet på. Vi håpet i det lengste at det var gjørs vi hadde funnet da vertikaljiggene vi brukte var fra 20cm og oppover. Abboren sier ikke nei takk til en stor matbit den heller.
Vertikalfiske fungerer absolutt på abbor.
Som bildet over antyder begynte dagen å gå mot slutten. Abborstimen vi fant da vi vertikalfisket representerte det siste av fisk på denne turen. En tur som var vellykket på alle måter, med ålreit vær, godt selskap og fine fisker!

Kvelden ble brukt til avslapning og middag. Det ble sene kvelder og tidlige morgener i løpet av denne turen. Man kan ikke regne med mye søvn om man skal rekke slikt med minimalt uttak av fridager. Det frister uansett til gjentagelse, og jeg har fått hint om at jeg er velkommen tilbake i 2018!
Noe av det siste jeg så av landsbygda i England denne turen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar