Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

onsdag 2. august 2017

Reisebrev fra Panama - del 2

Etter en del venting i Shelter Bay, så var endelig dagen kommet. Snarveien fra det Karibiske hav til Stillehavet skulle tas.

Vi kan starte med litt fakta rundt Panamakanalen:

Kanalen er rangert som den største og mest kompliserte ingeniørbragd i moderne historie, og er på listen til verdens syv underverk i moderne tid (en hyllest til de største ingeniørbragdene i det 20- århundre). Den ble påstartet 1. januar 1881 av Frankrike, men de ble tatt på senga av regnsesongen, og jungelen som inneholdt giftige slanger og insekter. Men den største faren de hadde var gulfeber og malaria, som drepte tusenvis av arbeidere. I tillegg var sanitær- og boforhold elendige. Det franske selskapet gikk konkurs i 1889, da hadde nærmere 22.000 arbeidere mistet livet.

Etter mye frem og tilbake, så tok USA over arbeidet i 1904, og i 1914 så var kunstverket ferdig. Suksessen til USA har først og fremst å gjøre med at de startet med å bygge opp sanitær- og boforhold for arbeiderne, de fikk rent vann, egen seng å sove i - og ikke minst myggnetting. Men uansett, så mistet over 5000 mennesker livet under USAs kontroll. Totalt anslår de at over 27.000 mennesker mistet livet under prosjektet.

Kanalen i seg selv er 77 km lang, og består av 3 sluser på atlanterhavssiden og 3 på stillehavssiden. Mellom disse ligger Gatun Lake, en fantastisk menneskeskapt innsjø som forsyner låsene med vann for de store tankskipene som passerer. I tillegg til det så forsyner Gatun Lake Panama City med ferskvann. Av fiskearter så finner man den fantastiske Peacock Bass, det er også noen innslag av Snook som har kommet seg opp fra slusene. Langs breddene og i jungelen som omgir Gatun Lake kan man finne dyr og planter som lever uforstyrret i sitt naturlige habitat. Det er heller ikke uvanlig å komme borti en amerikansk krokodille, se videoen jeg postet på Facebooksiden vår for et eksempel. Sjøen i seg selv er 26 meter dyp, og her skulle alle ekkolordentusiaster ha kjørt over med Structurscan. Da får man sett restene av byggingen av kanalen.

Dagen vi skulle krysse så kom det en "Linehandler" ombord i båten vår i Shelter Bay marina. Han hadde med seg en del store fendere, samt 4 tau på 38meter pr stk. Etter at han og utstyret var ombord så kjørte vi ut til flatsen hvor vi måtte vente på rådgiveren vår som skulle følge med oss gjennom de 3 første slusene. I Panama tar ting tid, og han kom nesten 1 time for sent.

Huntress

Vi tåler enda ett bilde av Huntress - her snakker vi trollingbåt!

Mens vi ventet på rådgiveren vår, dukket Big game båten på bildene over opp. Kjørt fra Texas til Panama, her hoppet eierne av båten på, og turen bærer gjennom kanalen og til Costa Rica for marlinfiske. Siden disse var før oss i køen inn i slusene, så var det denne båten som måtte ta seg av jobben med linene, mens vi bare fortøyde oss til denne og kunne ta det med ro. "Piece of cake" sa linehandleren vår.

På vei inn i første sluse, totalt løfter de 3 første slusene oss 26m opp

Her gjør Huntress seg klar for å ta oss imot

Etter at vi var ferdig fortøyd så var det bare å vente på at første sluse skulle lukke seg og fylle seg opp med vann. Vi kunne ta det med ro og se på at matene til Huntress jobbet med å ta inn slakken. Mens de gjorde det var det høy sigarføring blant de andre ombord, og vi ble tilbudt importøl fra Texas. Falt forsåvidt ikke i smak hos oss, men vi takket og bukket og hevet flaska til en skål.

Lillegutt hadde den største sigaren.

Trygt oppe fra første sluse, fantastisk ingeniørarbeid

Det er ikke bare småbåter som passerer her

På toppen av siste slue, Gatun Lake åpner seg på motsatt side
Etter en vellykket ferd opp slusene takket vi Huntress for selskapet, de hadde ikke planer om å tilbringe natten i Gatun lake, og de kjørte mot andre enden for fulle maskiner. Siden Offshore Hunter ikke klarer å oppnå samme hastighet, måtte vi tilbringe natten i innsjøen. Rådgiveren vår ble hentet, men linehandleren skulle tilbringe natten i båten. Det ble disket opp taco, noe som falt i smak.

Dagen etter var det tidlig opp, og som vanlig så måtte vi vente på rådgiveren vår, heldigvis tok det ikke 1 time denne gangen. Snaue 20 minutter måtte vi vente. Han hoppet ombord, og duret avgårde mot den første av senkeslusene; Pedro Miguel Locks, denne senker oss ned 9,5 meter.

Linehandleren vår sammen med Petter, Morten på brua.

Kan tydelig se hvor det er gravd ut



Gravd ut slik for å forhindre jordras

Undertegnede leker seg med makrolinse

Fantastisk skue i Gatun Lake

Etter en ferd over krystallklare Gatun så ankom vi Pedro Miguel locks. Her fikk vi beskjed om å vente på en tanker som skulle inn i slusene med oss. Etter å ha ventet i en god time så ankom skipet.

Thight fit!

Togene som man kan se på hver side av skipet har samme oppgave som linehandlerne på de mindre båtene. Samtidig som de holder skipet sentrert, så sørger de også for å frakte skipet forover.

Etter at Pedro Miguel var fullført, kom vi rett inn i siste slusa, Miraflores Locks. Denne består av 2 kammer, og senker oss totalt 16,5 meter. Og som noen sikkert har tenkt ut, så må vi som ligger i slusene som senker oss gi lina slakk isteden for å stramme. Dette går som regel smertefritt, da turbulensen er mindre enn når man går opp. Her mener Morten at han kanskje hadde klart å holde båten unna veggene uten hjelp fra linene. Kanskje neste gang ;)

Undertegnede gjør seg klar for å gi lina slakk ettersom vi senkes

Miraflores locks åpnes, og Stillehavet viser seg


Det var en fantastisk opplevelse å få lov til å seile Panamakanalen. Og det toppet seg da vi kom ut av siste slusen, og en amerikansk krokodille cruiset midt i kanalen.




Etter passeringen la vi oss i havn ved Balboa Yatch Club, deretter gikk ferden videre til ikke så ukjente Tropical Star Lodge. Her skulle det bli Roosterfish, undertegnede mistet noe som de lokale guidene mente var en fin Cubera, Tunfisk, Black Marlin og en del andre fiskearter samt imponerende opplevelser med både delfiner, hvaler og Manta (Djevelrokke).

Men før vi ankom der skulle vi ha 2 overnattinger ved 2 forskjellige øyer. Her var det mye action under nattfiske. Undertegnede fikk bl.a oppfylt noe som har vært et mål å få på stang.

Stay tuned...

PS, del en av reisebrevet kan du lese HER.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar