Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

onsdag 9. mars 2016

Nitelva 09.03.16 - sesongstart med flatt startbatteri

Etter to måneder uten fisking, begynte selv nyttårsturen med kulde, snø og null bett å fremstå som en drømmetur. Når hjernen begynner med slike sprell, er det godt å komme seg ut og få virkelighetsoppfattelsen tilbake.

Min andre vinter på rad uten isfiske er snart et faktum. Ikke noe stort savn egentlig, det har vært litt for mye annet å finne på, og litt for få knallfine dager i vinter. Men nå var det på tide å få båten på vannet igjen. Planen var egentlig å gjøre akkurat det sist lørdag, dagen var til og med godkjent av familierådet. Bare synd værgudene ikke hadde fått med seg vedtaket...

Dagen i dag begynte heller ikke spesielt bra:
Ta litt strøm og la den vandre.
En aldri så liten tabbe fra min side innebar at Teriosen jeg skulle bruke i dag hadde flatt batteri. På med startkabler og den andre Teriosen. Etter 30 minutter var det fortsatt ikke noe liv å spore, og desperasjonen kom snikende. Bare å innse at jeg trenger et nytt startbatteri, og at den ene bilen pent måtte bli stående til det var ordnet.

Dag R ble med i dag, og vi skulle møtes på Storøen i Tyrifjorden for å sjøsette båten min og jakte på gjedder. Flatt batteri betød bytte av bil, bytte av bil betød å pakke om, og ikke minst måtte jentungen leveres på SFO siden alt dette betød at fruen måtte klare seg uten bil i dag. Humøret var ikke på topp hos undertegnede, men takket være en fantastisk snuoperasjon av dagens planer fra min kjæres side kom jeg meg i hvertfall avgårde. Kraftig forsinket, og med et humør som var alt annet enn lystig, men jeg var på vei. 

Humøret ble enda værre da jeg nærmet meg Sollihøgda og så mobilen lyse opp med følgende tekstmelding: "Vi er minst en uke for tidlig ute." Siden jeg kjørte bil fikk jeg ikke sett nærmere på meldingen, men ante uråd. Da jeg kom frem skjønte jeg hva Dag mente, det var ikke tale om å få ut en båt på Storøen nå. De to ukene som var gått siden sist jeg så til båten hadde bragt med seg masse ny snø og en hel del mer is. Alle bryggene hadde gangbar is rundt seg, og båtrampen var både iset inne og skjult under 40-50 cm med snø. Jeg kunne såvidt kjøre inn der båten står på hengeren sin, men å skulle få ut et drøyt tonn derfra var bare å glemme. Bilen hadde mer enn nok med å komme seg ut igjen uten last bak.

Vi trengte en ny plan, og vi trengte den fort. To alternativer kom opp, begge passet nogenlunde med det utstyret vi allerede hadde i bilene våre. Plan en var å dra til Oslofjorden å fiske etter torsk, plan to var Nitelva for å fiske etter gjedde. Der og da var jeg ikke spesielt fristet av noen av alternativene, men kursen ble satt mot Lillestrøm og Nitelva.

Ved Lillestrøm tok vi en kort stopp og diskuterte litt alternative steder nedover elva. Dag lot seg kjapt overtale til å prøve en plass jeg har besøkt før, en bit ned i elva. Det skulle vise seg å bli et godt valg.

Da vi kom frem var det rene påskestemningen. Solen tittet frem fra skydekket, snøen var kram og plussgradene sammen med minimalt med vind gjorde selv Nitelva vakker. Vi fant oss en plass hvor vi rigget opp stengene, og så tok jeg noen korte kast for å sjekke at Pikewallis-shadden min gikk pent i vannet.

På det tredje kastet kjente jeg en merkelig tafsing der ute i møkkavannet et sted. Lett forfjamset gir jeg tilslag, og jaggu svarte det i den andre enden. Det var ingen stor gjedde, men når det er flere måneder siden sist går pulsen gjennom taket ganske fort. Hei du så godt det var å kjenne på spinnfisket gjedde igjen.

Det var ikke helt enkelt å lande fisken der vi stod, men med Dags hjelp fikk jeg klatret ned og nærmest vippet fisken opp og inn. 
Sesongens første!
Hadde noen sett oss der og da hadde de nok ringt etter folk med slike skjorter som har ekstra lange ermer som festes bak. Når to voksne menn presterer å juble høylydt og utveksle high-fives over en gjedde som kanskje bikker en kilo, er det sikkert grunn til bekymring for deres mentale helse. Men det var nå slik det var, det var rett og slett topp stemning.

Slik gikk resten av dagen. Vi fisket sniper og hadde det som plommen i egget. Når vi ga oss 15.30, cirka fire timer etter det første kastet, hadde Dag avkroket 3 gjedder og jeg 8. Omtrent like mange hadde kroket av seg selv, enten i det de tok jiggene våre, eller inne ved land.
Dag fikk tre.

Det var merkbart bedre bett når solen enten tittet skikkelig frem, eller bare såvidt var bak skyene, enn når det var grått og trist. Det virket som gjeddene var like glade i godt vær som oss, noe som er ganske naturlig når vannet er så kaldt som nå.
Dag denger
Jeg fikk alle mine fisk på shadjigger, dvs jigger med fiskehale, ingen på "tailer", dvs jigger med slangehale. Jeg tror statusen var det samme hos Dag. Hans beste jigg for dagen var en McRubber, mens hos meg var det jevnt fordelt mellom PW-shadden og Dexter. Alle forsøk på å fiske med litt tyngre jigghoder endte med tapt redskap, jigger rigget med shallowskrue eller lette hoder opp til 10g var dagens vinnere. 

For de som venter på en test av Lowrance Elite 7 Ti må jeg bare si sorry. Så lenge jeg ikke får ut båten får jeg heller ikke testet noe som helst. Neste mulighet er sannsynligvis i påsken, da regner jeg med litt tid på vannet. For de som reagerer på retusjerte bilder får jeg også si sorry, det skal ikke bli en vane.

Dette var forresten første gang Dag og jeg har fisket sammen. Forhåpentligvis blir det ikke altfor lenge til neste gang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar