Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

torsdag 12. februar 2015

Båtmessan 2015 i Gøteborg

Denne artikkelen er tidligere publisert på HOOKED.no.

Undertegnede har etterhvert fått en tradisjon for å innlede båtsesongen med et besøk på Båtmessan i Gøteborg. At det var nesten -5 grader i Oslo og +5 grader i Gøteborg hjelper i seg selv på vårfølelsen, og det å vandre rundt å se på båter kan gjøre en stakkar helt våryr. Messen har tradisjonelt et tilsnitt som passer en sportsfisker som meg bedre enn de norske båtmessene. Årsaken er at en betydelig andel av utstilte båter er godt under 6 meter, og derfor passer både lommebok og fritidsinteressen bedre enn 40-foterne som gjerne dominerer i Norge. Det er ikke bare hardbarkede sportsfiskere på messen, du finner masse "sol og bad" -båter og utstyr i Gøteborg også, så hvis du heller i den retningen er det fortsatt mye å hente hos Söta Bror.

Bussturen fra Oslo til Gøteborg tar ca 4 timer hver vei, noe en lett overarbeidede småbarnsfar trives godt med. Her er det bare å bunkre opp med passelig lesestoff, og kanskje en nedlastet film eller fire på nettbrettet, og vips så er transporten unnagjort. Med WIFI og lademuligheter på bussen, går tiden fort. I år kom tur-retur bussbiletter på 338,- og det er vesentlig billigere enn å kjøre egen bil, samt at man nettopp kan bruke transporttiden på noe annet enn å se på vei og medtrafikkanter. 

Allerede ved inngangspartiet møtte Karl-Johan og jeg den første sportsfiskebåten, i form av en Tracker 16 Pro Guide, som selvfølgelig er fult utstyrt med frontmontert elmotor med GPS-styring, og skikkelige ekkolodd. Disse båtene er etterhvert blitt ganske kjent også i Norge, ikke minst gjennom utallige bilder av Erik Wallmans Tracker på Pikewallis.

Tracker ønsker velkommen


Vi ville vente med båtene på grunnplanet og tok turen rett i opp i 2. etasje, hvor det meste av tilbehørsleverandørene og -detaljistene holder til. Som vanlig for min del, var det noen elektronikknyheter som jeg bare "måtte" se, og denne messen er en av de som pleier å være godt dekket på elektronikkfronten. Vi begynte med en kikk hos Navico, som har merkene Lowrance og Simrad, i tillegg til B&G som er mer rettet inn mot seilbåter.

Navico



En ting jeg ville se nærmere på var Simrad sin ForwardScan, et høyfrekvent ekkolodd som ser foran båten, for å på den måten kunne si noe om dybder i den retningen. Teknologien er forsåvidt ikke ny, EchoPilot er et annet merke som har holdt på med dette lenge, men å få dette inn på en Simrad er nytt. Jeg forventer at denne teknologien først og fremst blir aktuell for større båter, og særlig for de som kombinerer stor båt med farvann som er dårlig kartlagt.

Kanskje hakket mer spennende for sportsfiskeren er årets store nyhet fra Lowrance, nemlig 3. generasjon av deres HDS-serie. Alle tre størrelser var utstilt, så her var det bare å trykke i vei.


Lowrance HDS Gen 3

Brukergrensesnittet og funksjonene er det samme på alle tre, selv om de største har en videomulighet som lillebroren ikke har. HDS Gen 3 er merkbart raskere enn Gen 2, og får min egen HDS 8 Gen 1 til å fremstå som en sinke. Med innebygget StructureScan, CHIRP-ekkolodd og mange alternativer for kart, kommer nok Lowrance til å holde godt på markedsandelene sine også med Gen 3. Om det er nok forbedringer til å få folk til å bytte ut sine eksisterende HDS Gen 2 er jeg nok litt mer i tvil om, men særlig for sportsfiskere som vil se fisk på større dybder bør innebygget enkeltbånds-CHIRP som er direkte kompatibel med Airmar sine ekkoloddgivere friste. En 7" HDS Gen 3 har veiledende pris fra 13.725,- i følge prislistene til importøren ProNav, og det er ikke værst med tanke på hva som befinner seg av funksjoner og muligheter i enheten. Et lite sidespark til Navico; utstillingsmodellen av HDS 7 Gen 3 hadde feilkalibrert berøringsskjerm, som gjorde den bortimot umulig å bruke. Lett å fikse ved å kalibrerer skjermen, men kanskje litt flaut å vise frem?

HDS gen 3 har innebygget WIFI. I kombinasjon med Navicos GoFree nettbutikk, betyr dette at man skal kunne laste ned softwareoppdateringer i båten, kjøpe og laste ned nye kart, eller laste opp sine sonarlogger til karttjenesten Insight Genesis for å forbedre kartene der. Jeg har kjørt med en beta-variant av denne softwaren en stund, og den fungerer. Utfordringen ligger mest på båndbredden som er tilgjengelig over mobilnettet i det ganske land, men med stadig bedre dekning på 4G-nettet kommer denne typen teknologi til å bli stadig mer dominerende. I all ærlighets navn er ikke det å sette en nettleser i ett multifunksjonsdispaly som HDS helt nytt, Humminbird har dette i sin ION-serie og Furuno har det i sin TZT, men akkurat denne måten å gjøre det på er ny.

Reklamefilmen for den kommende funksjonaliteten er i hvertfall fin, i kjent amerikansk stil:

(Ser du ikke filmen? Prøv denne LINKEN.)

Neste stopp var Raymarine, for å kjenne litt på de nye Dragonfly-modellene som du har lest om her tidligere.

Raymarine


Jeg var spesielt interessert i å se hvor liten Dragonfly 4 egentlig er. En ting er å lese spesifikasjoner men det er noe annet å se den i virkeligheten med større skjermer rundt seg. Raymarine har valgt å bruke et widescreenliknende format også på minstemann i serien, og det gjør at skjermens høyde blir svært lav.

Feil format?
Når du bruker det tradisjonelle ekkoloddet eller downscan (som Raymarine kaller DownVision). er det nettopp skjermens høyde som er viktig, alt i bredden er bare historikk. Det samme gjelder når man bruker kartplotterfunksjonen, spesielt ved kjøring i plan. Hva som er 100 meter til siden for deg er langt mindre interessant enn det som er 100 meter foran deg. På større skjermer hvor man kommer til å kjøre mye med delt skjerm mellom for eksempel kart og ekolodd kan jeg se fordelen med den brede skjermen, men skjermdeling på disse små widescreenskjermene krever i hvertfall bedre syn enn det jeg har. Jeg hadde med andre ord gjerne sett at Dragonfly 4 hadde hatt smalere og høyere skjerm, for prislappen på 2.490,- til 3.490,- er ellers helt "riktig". Se ellers Raymarines norske prisliste for mer prisinformasjon.

Neste stopp var Garmin sin stand, for å se på deres nye modeller i prisklasser som legger opp til konkurranse med Lowrance HDS Gen 3, som du leste om litt lengre opp.

Garmin
Med Garmins GPSMAPxs-modeller meldte Garmin seg inn igjen i det gode selskap når det kommer til markedets bedre ekkolodd. Dette var mye takket et sammarbeid med Airmar som produserer høykvalitets-ekkoloddgivere, et sammarbeid som resulterte i ekkoloddgiverene B150M (for gjennomgående montering) og TM150M (for aktermontering). Med disse giverne og CHIRP-teknologien kunne Garmins ekkolodd konkurrere med følsomheten til Lowrance/ Simrad på et nivå som gjorde at man måtte være spesielt interessert for å se forskjell. For 2015 har Garmin hevet standarden enda ett hakk med GPSMAPxsv, som er markedets første enheter med innebygget ekkolodd som takler to CHIRP-frekvensbånd samtidig.

GPSMAPxsv
Minstemann i serien er 7407xsv, med en prislapp på 15.999,- uten giver i Norge. Dette legger den hårfint over HDS Gen 3 i samme størrelse, men hvis Garmins nye ekkoloddgivere er i stand til å konkurrere med Airmar, kan totalen med giver fort bli veldig nær nettopp HDS Gen 3, og absolutt i direkte konkurranse med Simrads NSS Evo2 som kom i fjor. Se ellers Garmins norske priser på denne serien HER. GPSMAPxsv er også kompatibel med Airmar sine CHIRP-givere, i likhet med Lowrance og Simrad, så her blir konkurransen skarp. Utvilsomt til glede for oss forbrukere. Skal vi komme med et lite sidespark også til Garmin, så er det at skjermene virket forbausende varme. Så lenge kjølerillene i bakkant håndterer dette, er ikke det noe stort problem i seg selv, men det kunne vært morsomt å målt faktisk strømforbruk på disse, målt opp i mot konkurrentene. Samtidig er Garmins mangel på kart som fungerer i norsk ferskvann markant, særlig med tanke på at de i praksis har fjernet muligheten for å lage sine egne kart til nye modeller.

Også Humminbird og Minn Kota sin stand måtte besøkes, delvis for å se om oppdateringene til Humminbird ONIX var like bra som Humminbird sier, og selvfølgelig for å se på nyheten Humminbird Helix og Minn Kota Ulterra. Nyheten Ulterra har du sett på Hooked allerede, nemlig HER.

Ulterra



Ulterra up close and personal
Funksjonen med automatisk opp- og nedfelling av frontmontert elmotor er Minn Kota Ulterra foreløpig alene om, så får vi se hvor lang tid det tar før erkerivalen Motorguide kommer med sitt svar. Foreløpig har den norske importøren Flak bare priser på de rimeligere Minn Kota modellene på sin oversikt. Men skal vi dømme etter amerikanske og svenske priser, vil Ulterra med fult sett funksjoner ligge fra rundt 30-35.000 her i Norge.

ONIX-serien har fått et par år på nakken, og etter en stor softwareoppdatering tidligere i vinter skal nå det meste av softwarefeil være ryddet av veien. Det lille jeg fikk klådd på ONIX, tyder i hvertfall på at enhetene har blitt VESENTLIG raskere etter oppdateringen, og at touchfunksjonene nå fungerer som de skal.

Humminbird
Men Humminbird har ikke bare brukt tiden på å rette feil, de har også kommet med en nykommer, Humminbird Helix:

Humminbird Helix


Helix er opplagt en direkte konkurrent til Lowrance Elite, Raymarine Dragonfly og Garmin Echomap, og er i de fleste land priset deretter. Om det er kronekursen som har gjort at den norske importøren Flak har lagt seg merkbart over svenske priser på Helix er ukjent for meg, men sammenliknet med de svenske prisene på tvers av merkene er kanskje 6.199,- litt i overkant friskt for varianten av Helix som har GPS, ekkolodd og DownImaging. I Sverige får du den samme modellen for 4.800 SEK, noe som er litt rart når norske og svenske priser på elektronikk vanligvis ikke er sååå lang i fra hverandre? Her må nok de norske prisene ned, dersom denne skal slå an i i steinrøysa vår.

Vi ruslet ned i første etasje igjen. En ting som var godt synlig nær sagt over alt på messen var Evinrudes nye generasjon av sine 2-taktere. Du får nesten bedømme det designmessige selv, for her er det liten tvil om at Evinrude har lagt seg i selen for å skille seg ut fra mengden. Jeg tror vi kan være enige om at de har klart akkurat det....

Amerikansk fargeklatt

Foreløpig finnes Evinrude G2 i størrelser fra 200 hester til 300 hester, Skulle ikke akkurat disse fargene matche din båt, eller din dagsform, så finnes det intet mindre enn 13 andre farger å velge i mellom, take your pick:

Fargepalett
Men det er ikke bare det yttre designet Evinrude har gjort noe med. Det er i det hele tatt mange positive sider ved Evinrudes moderne 2-taktere kontra tilsvarende 4-taktere vi sportsfiskere ellers har en tendens til å henge på båtene våre. For noen år tilbake sa stygge tunger at amerikanerne fortsatte med 2-takt fordi 4-takt var for avansert for de, men Evinrude har vist at den som ler sist ler best. Kanskje noe å tenke på før neste motorbytte? Du kan tenke videre med informasjonen på den norske importørens hjemmesider; Frydenbø.


En båt jeg spesielt var ute etter å se på, var Busters nykommer Buster S Fish. Den er bygget på den vanlige Buster S, noe som betyr en ganske liten og letthåndterlig aluminiumsbåt for innsjøer og vassdrag. Men her forsøker Buster å gå amerikanske sportsfiskebåter i næringen, med kastedekk og skikkelige stoler på pidestall. Dessverre hadde den svenske importøren bestemt seg for at S Fish ikke var så spennende, og latt den ligge igjen hjemme. Jeg tok derfor en nærmere kikk på en annen modell jeg har sansen for, nemlig Buster M.

Buster M anno 2015
Buster M har også fått seg en skikkelig facelift for 2015. Den skranglete benken på siden er borte, og M kan nå "bygges" litt slik du vil. Personlig er jeg litt svak for DC (to konsoller) slik som på bildet, men den finnes også med en midtmontert enkeltkonsoll. Foran konsollen er det plastkasser, som enkelt kan tas ut.

Skikkelig motorbrønn
Buster har en skikkelig motorbrønn selv på denne båten på bare 4,75 meter, og med en høy kant derfra og inn i båten. Liten mulighet for at bølger kan slå inn i båten her, noe som er lurt hvis man for eksempel skal dorge i medsjø eller bruker en frontmontert elmotor som ankring. (Da kan båten tidvis svinge rundt med rompa mot sjøen.) Badestigen ligner til forveksling på den jeg har på min egen båt, og kan lett felles ned fra sjøen hvis man er uheldig og får et ufrivillig bad.

En ting Buster ikke er alene om, men som uansett er lurt på mindre båter som får mye juling og kanskje sjøsettes på ramper med litt ymse hellning, er et justerbart feste for ekkoloddgiveren:

Smart løsning
Neste stopp var Alumacraft, som så vidt jeg vet ikke har en norsk importør. Den svenske importøren Westgear leverer dog også til Norge. Dette er båter laget spesifikt for sportsfiske, med et tydelig amerikansk tilsnitt. Selv om modellene på bildet under er fra serien med V-bunn, er de likevel ganske flatbunnet sammenliknet med for eksempel finner som Buster og Silver. Dette er med andre ord båter som trives best med ganske begrenset bølgehøyde.

Alumacraft 145
Bildet over og under viser minstemann i serien, Escape 145, i såkalt tiller-utgave. Tiller innebærer at den er beregnet på motor med rorkult (en Honda BF40 i dette tilfellet), en løsning som gir mye innvendig plass som ellers hadde vært brukt på en konsoll. For de som heller vil prioritere litt komfort på transportstrekningene, finnes det også en variant med sidemontert konsoll som heter CS. 

Alle Escape-modellene har en liten og grunn motorbrønn, så sjø som skulle slå inn bak vil ihvertfall ikke gå rett inn i båten. Men for litt større innsjøer, eller aktivt vertikalfiske med mye bakking, er nok sprutbeskyttere slik som på bildet under å anbefale. Jeg har egentlig aldri forstått hvor mange amerikanske fiskebåter skal være så åpne bak.

Alumacraft 145 med sprutbeskyttelse
 Hakket større er Escape 165, som var utstilt med sidekonsoll (CS).

Alumacraft 165
 Selv med konsollen, er det masse plass å boltre seg på i 165:

Alumacraft 165 med sidekonsoll
Enda hakket større er Voyager 175, og nå er det dobbel sidekonsoll og skikkelige vindruter som gjelder:

Alumacraft Voyager 175
 På 175 finner vi dessuten en badestige, et viktig sikkerhetsmoment:

Alumacraft 175
Storebror er Alumacraft Tournament Pro 195, som med sine 5,9X2,5 meter og 200 HK skulle by på både plass nok til hele fiskeklubben og fart nok til å legge garnfiskerne på betryggende avstand. Kanskje ikke så dumt at pidestallene til setene har luftfjæring?
Alumacraft 195

Den siste båten jeg vil trekke frem i denne omgangen er Ockelbo. Merkenavnet har lange tradisjoner, men bruk av aluminium er ganske nytt og modellen B18AL er helt ny:

(foto; www.ockelboboats.se)
På messen var den utstilt med sidestilt enkeltkonsoll, men som bildet over viser finnes den også med andre alternativer. Dette er en båt bygget for å vare, med klare trekk av arbeidsbåt. Lillebror B16AL har eksistert en stund, og har fått mye skryt, og med B18AL tror jeg Ockelbo kan appelere også til for eksempel norske sjøfiskere. Jeg er ganske sikker på at du sliter ut deg selv, lenge før du sliter ut denne båten. Skikkelig motorbrønn, høy reling, solid rekke og overdimensjonert på stort sett alle områder.


Danseplass
En ting som Oceklbo gjerne kan lære bort til andre båtprodusenter (ikke minst franske og amerikanske), er utformingen og størrelsen på selvlensen. Her er det store rør som har mer enn bare en teoretisk mulighet for å få unna vannet i skikkelig drittvær. Liten sjangs for at barnåler og annet småtteri skal tette selvlensen her:

Selvlens å lære bort
Mett av inntrykk, og med bagasjen full av favoritt-jigghodene mine for vertikalfiske, var det bare å ta plass på bussen igjen med nok en film på IPaden, og drømme om sommeren.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar