Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

søndag 28. september 2014

Litt mer info om røyeturen på Tyrifjorden

Ut i fra leserstatistikken på bloggen, og antall "likes" på Facebook å dømme, var turrapporten min fra Tyrifjorden hvor jeg endelig fikk to røyer på vertikalfiske populær. Her følger derfor litt mer info om både den turen og vertikalfiske etter røye. Turrapporten som jeg snakker om kan du lese HER, eller klikke på Tyrifjorden i menyen til høyre.

I turrapporten nevner jeg en artikkel i FishEco+, et svenske fiskemagasin på nett. Her er link til denne artikkelen:
Det var altså den artikkelen som ga meg lyst til å gjøre enda et forsøk, etter en hel haug med turer hvor jeg i beste fall har vært borti fisk, men aldri klart å lande en røye. Artikkelen er ikke veldig presis, så her skal jeg forsøke å være nettopp det og samtidig oppsummere hvordan jeg tenker på min røyejakt.


En ting jeg er ganske sikker på at jeg har gjort feil, er å fiske for grunt. Min opprinnelige ide om at røyene jakter på krøklestimene på 20-30-40-50 meters dyp, har jeg fortsatt klokkertro på. Men siden det rent praktisk er vanskelig å fiske presist og dermed effektivt på 50 meter, lot jeg bekvemmeligheten få overtaket og har fisket alt for mye på grunnere steder enn 20 meter. Turen da jeg fikk mine første røyer begynte akkurat slik, med fiske på grunntopper på 10-15-20 meters dyp. Men det var da jeg gikk tilbake til teorien, stolte på ekkoloddet og konsentrerte meg om dypere vann enn 20 meter at det løsnet.




Dybden det skal fiskes på vil sannsynligvis variere mye både med tanke på det enkelte vann, og tid på året. Noen steder begynner røyene å trekke inn på gytevarpene allerede i august, mens andre steder kan det drøye til desember. Disse varpene er som regel grunnere en der jeg fikk mine røyer, mer likt de dybdene jeg har fisket for mye på.




Røyene jeg fikk, tok på et sted med mye byttefisk på ekkoloddet. Krøklene er små, og et nogenlunde følsomt ekkolodd er i praksis et must for å spore de opp. Det er stimene med krøkle man skal se etter, men ser du noen større ekko rundt stimene, eller streker som går til og fra stimen, er selvfølgelig det et stort pluss. De større ekkoene er fisk som står nogenlunde i ro, strekene er fisk som jager (eller blir jaget.)




Siden vi fisker på en rovfisk i nærheten av uendelige mengder med byttefisk, og vi dessuten fisker dypt så det er lite lys for rovfisken, tror jeg det er lurt med litt farger på jiggen. Jeg tror også det er lurt å fiske aktivt, dvs med mer bevegelse enn under det mer tradisjonelle vertikalfisket etter gjørs. Bevegelsen skal tirre jaktinstinktet til røya litt ekstra, men der nede i mørket gjør også bevegelsen at røya lettere legger merke til jiggen din med følelsesorganet den har langs siden på kroppen. På bildet under er jiggen market med grønn sirkel, og røye med orange pil. Jeg jigger meg aktivt opp og ned gjennom stimen med røye.



Opp, jigge, opp, jigge, opp, jigge og ned igjen

Bruk følsomhetsjusteringen aktivt. Legg merke til hva 4 steg på følsomhetsskalaen gjør med ekkoene:



Auto men ned 7 hakk
På bildet over og bildet under, vises jiggen veldig likt, men røyene kommer mye tydeligere frem med høyere følsomhet. Det gjør også både plankton og krøkle, begge deler vil vi helst ha mye av der vi skal fiske. Legg også merke til at jeg bruker zoomfunksjonen. Begge disse bildene er fra HDS 5 Gen 2, jeg bruker gjerne denne med zoom, mens jeg har hele vannsøylen på min HDS 8. På den måten har jeg 5" med skjerm som viser tett på jiggen, samtidig som jeg har 8,4" skjerm som gjør at jeg får det med meg hvis det kommer inn fisk høyere i vannsøylen.



Auto og bare tre hakk ned


Fisket kan som sådan minne litt om et nedskalert kveitefiske med jigg, der man slipper ned til bunnen, sveiver noen meter, vipper med stangtuppen, sveiver noen meter etc til man er 10-15 meter over bunnen. Så slipper man ned igjen og gjentar. Hvor høyt opp man skal sveive vil jeg påstå at skal styres av byttefisken, du skal sveive så langt opp at jiggen får en svingom over stimen(e) med agnfisk før den går ned igjen. I mange tilfeller vil krøkla ligge som et skylag 10-20 meter over bunnen, og hvis man i tillegg ser streker som skyter inn og ut av stimene tror jeg ikke man skal bruke tid på å slippe helt ned til bunnen og fiske seg opp, men i steden slippe så jiggen havner noen meter under stimen, fiske seg gjennom og så slippe ned til noen meter under igjen før man gjentar. Huggperiodene til røya virker som det er korte, så det gjelder å fiske effektivt når man tror det er action på gang der nede. Til gjengjeld tror jeg røyene har flere huggperioder gjennom dagen, så du får fler sjangser. :)




Flere eksempler på hvordan det skal (og ikke skal) se ut:

Lite plankton og lite krøkle, dessuten grunt.


Nå snakker vi! Jiggen på vei ned i kaos av røye og krøkle.

Et par sekunder tidligere.

Neste bilde er fra da en røye tok jiggen. Jeg jigger et par meter over bunnen, så ned og så opp gjennom stimen. En røye følger jiggen, og tar da jeg slipper jiggen litt ned igjen mot stimen. (Rett til venstre for krysset tar røya, og jeg sveiever opp.)
 
Flere litt større fisk i en gruppe ser ut som horisontale striper, Jiggen min jobber seg gjennom "laget" med fisk, og en røye tar.



Her følger noen bilder fra HDS 8 Gen 1, fortsatt med Sonarhub-modulen og TM150M ekkoloddgiver. Man kan altså fint få CHIRP-teknologien til å fungere på forrige generasjon Lowrance HDS.
Flotte ekko, men jeg mistenker at vi ser på en abborstim.


Samme som over, litt etter at jeg har sluppet jiggen. Ivrige var de i hvertfall. :)

Stim med røyer som har fulgt jiggen helt fra bunnen og opp til 5-6 meters dybde.
Samme som over, men her begynner de å miste interessen og går ned igjen


Hvor fikk jeg så disse røyene helt presist?

Svaret ser du på de to skjermbildene fra Google Earth versjonen av dybdekartet for Tyrifjorden på www.dybdekart.no.

Rød ring er der jeg fikk røyene.

Zommet inn.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar