Gå til hovedinnhold

Tyrifjorden 07-08.09.13

Erica og jeg pakket bilen og kjørte oppover mot Tyrifjorden på lørdagen. Bortsett fra at jeg hadde glemt redningsvesten hennes, og derfor måtte snu på Sollihøgda, var stemningen god....

Vel fremme dukket også Sverre opp, han skulle henge med noen timer som matros, for litt felles erfaringsutveksling. Alltid trivelig med gjestefiskere i båten, selv om prestasjonspresset nødvendigvis øker litt. Sverre viste seg å være en trivelig kar, som definitivt hadde mer erfaring enn tittelen på forumet til Norges Trollingforbund skulle tilsi. :) 

Uansett så gikk ettermiddagen og kvelden med til diverse utstyrs- og teknikkprat, mens Erica hoppet rundt og syntes det var stas å ha en til å leke med. Vi så endel fisk på ekkoloddet, både byttefisk og større ekko.

Området som vi så DESIDERT mest fisk på ekkoloddet i, var på innsiden av Utøya, Geitøya og inn mot Storøen. Ta en kikk på disse to skjermbildene fra ekkoloddet.

Store stimer med agnfisk på SideScan

Bildet over viser endel fisk på det vanlige ekkoloddet (venstre del), men på SideScandelen av skjermen ser du grå skyer med småfisk ut til begge sider.Siden "ballene" med agnfisk på det vanlige ekkoloddet får blå og rød farge, står agnfisken tett. (Mer løse baller vil være sorte med den paletten/ fargekombinasjonen jeg kjører med her). Tette baller med agnfisk er et tegn på at de er redde, dvs her er det rovfisk i nærheten!

På bildet under ser du enda tydeligere hvordan store mengder med agnfisk ser ut på 2D-ekkoloddet. (Altså det vanlige ekkoloddet.)


Mengder med agnfisk fra ti meter og ned til bunnen.

Sverre ble merkbart mer rastløs etterhvert som ekkoloddet viste mer og mer fisk. :) Jeg ble rastløs jeg og, for dette var mye selv til Tyrifjorden å være. Dessuten krysset jeg fingrene for at vi skulle få noe snart, klokken krøp mot 19.00 og leggetid for prinsessen min.

Heldigvis kom det raskt en aldri så liten murring fra en av stengene med sideparavan på. Det var ingen kjempe, men siden det var dagens første skikkelige napp var den uansett velkommen. Sverre tauet inn, og ørreten fikk stå litt i stampen med luftkompressoren på for å få igjen pusten, før den fikk friheten tilbake. Den var ganske dypt kroket, men jeg håper den klarte seg.


Der var targetarten, til og med en villfisk.
Med ørreten tilbake i sitt rette element, satte vi Sverre på land og Erica krøp under dyna. På vei ut igjen satte jeg stengene nesten umiddelbart etter at jeg passerte under veien over til Storøen, fast bestemt på å kjøre frem og tilbake på den same ruten som vi nettopp hadde kjørt. Omtrent på høyde med Geitøya dro det til på samme stangen som i sted, og en gjedde på en drøy kilo fikk seg en luftetur.

Elendig mobilbilde av snipe

Resten av kvelden ble rimelig hendelsesløs, bortsett fra en aldri så liten nestenulykke i det jeg skulle tilbake gjennom røret under veien til Storøen. For min del var det helt udramatisk, men fjortissene i fult plan og uten lanterner som nesten møtte meg midt i røret skrek som de hadde sett fanden selv. Så kjære foreldre med ungdommer på Tyrifjorden, hvis det var dine ungdommer som kom hjem med skjelvende ben lørdag natt, så bør en lanterne stå på handlelisten. En aldri så liten formaning om hva som er passende hastighet under gitte forhold kan også være på sin plass. Men nok om det.

Neste morgen sov vi helt til 07.30. Ebersprächeren ga raskt behagelig temperatur i kahytten, og de klassiske pakkene med ferdigsmurt Wasa knekkebrød gikk raskt ned. Vi startet der jeg sluttet i går, men i dag var all agnfisken borte. Vi kjørte derfor lengre ut, og holdt oss på utsiden av øyene resten av dagen.


Morgenstemning I

Morgenstemning II
Som de to bildene over viser, var det ikke noe å klage på værmessig. Så fort solen kom skikkelig opp, forsvant morgendisen og det var på tide å strippe ned til bar overkropp og finne frem solkremen. Ikke dårlig til å være en bit ut i september, slike forhold er luksus selv midt i juli.

Hvis ikke du finner roen under slike forhold, er det valium som er det neste :)

På vestsiden av Frognøya begynte det å smånikke litt i stangen på dypriggen. Akkurat da hadde vi passert over en liten topp på ca 30 meters dyp, og riggen gikk på 23 meter. Fisken var altfor liten til å dra ut utløseren, og som bildet under viser var det ingen kjempe som kom opp fra abyssen der nede.

Fornøyd frøken



Men noen ganger er det faktisk ikke størrelsen som betyr mest. Jeg var i hundre over å ha fått min første røye på Tyrifjorden, og som smilet på bildet antyder, var dette en fisk som passet Erica helt perfekt. Ordet "røye" er ikke bare bare for en treåring, men resten av dagen ble det øvd mye på den uttalen. :) 

Tidligere har jeg skrevet om at min gamle woblerfavoritt Daiwa Seabass Hunter har kommet i sin tredje generasjon, og røya falt for en av disse. Etter litt testing, rigget jeg også de to nyeste "bomberstyle", dvs med en treblekrok i lenke fra det forreste festet for krok. Med den riggingen får de minst like fin gange som Bomber med samme rigging. Den største forskjellen mellom de nye og de gamle, er at de nye har fått bittelitt kraftigere skje, og et holografisk trykk hvor magen er tilnærmet gjennomsiktig. Skranglekulene er der som før, og de klarer fortsatt godt over tre knops fart uten å snurre.

Daiwa Seabass Hunter III rigget "bomberstyle"
Det var flere båter ute i samme ærend som oss, både lørdag og søndag. 

Det var flere båter utpå
For min del var søndagen en suksess allerede, med røya i dunken. Men på vår vei tilbake mot Utøya smalt det til skikkelig på en av sideparavanstengene. Jeg stod og smådøste litt i solen, men våknet med ett rykk av et skikkelig plask bak båten når en grom ørret gikk i luften. I samme sekund skrek det i Ticaen, og jeg satte ned farten på dorgemotoren litt før jeg begynte å sveive inn. Siden jeg snurrer multifilamenten rundt utløseren på paravanen, løste den ikke ut, og når jeg fikk den av begynte virkelig fisken å protestere. Nå fikk også Erica med seg at det var noe spesielt på gang, men hun fikk dessverre tommelen i klem når hun skulle ut av kabinen. Da var det bare for den samvittighetsfulle (men ekstremt utålmodige) far å sette stangen tilbake i stangholderen og rette oppmerksomheten mot nummer 1 her i verden. Så med jentungen på fanget, satt jeg og så stangtuppen sprette frem og tilbake som en ball i et flipperspill. At jeg hadde glemt å slakke på slurebremsen før jeg satte stangen i stangholderen tenkte jeg ikke på før det var for sent.

Etterhvert senket roen seg i båten igjen, men da var det allerede for sent. Snapphvirvelen som holder treblekroken under Bomberen hadde rettet seg ut. Der og da var himmelen ganske mørk, solskinn eller ei....

Avrevet snapphvirvel

Lite å gjøre med slike ting når skaden først har skjedd. En ny snapphvirvel og treblekrok ble montert på Bomberen, og så gikk den ut igjen. Rett etterpå hørte jeg et brøl og en rød rakett av en båt kom dundrende. Den gjorde sikkert 60 knop på det værste, en skikkelig racerbåt.

Fort skal det gå

I tretiden pakket vi sammen og tøffet tilbake til marinaen. Under ser du litt av det som var i vannet på søndagen. Ørreten vi mistet tok Bomberen helt til høyre i bildet, blyet med 15g bly.

Et utvalg av turens favoritter

En anekdote. Jeg har kjøpt et billig kamera som skal være vanntett ned til 30 meter. På denne turen prøvde jeg meg litt frem med ulike måter å feste kameraet til dypriggloddet, og bildet under viser den løsningen som fungerte best. På sitt dypeste var kameraet nede på 23 meter, og det var helt tørt inni når jeg sjekket det etter hjemkomst. Dessverre må jeg ha gjort noe feil når jeg startet kameraet, for minnebrikken var tom når jeg kom hjem. Håpet er å feste et dyprigghugg på film, fortsettelse følger når jeg finner ut av hva jeg gjorde feil og får testet litt mer.

Kamera montert på 7 kg lodd


Siste anekdote er et bilde fra ekkoloddet under passering av rørtunnelen under veien over til Storøen. Ta en kikk på SideScanbildet, her er det ikke mye klaring på hver side.


SideScan av "røret".











Kommentarer

  1. Digger rapportene dine! :) Synd med snapphvirvelen som ødela... kanskje det lønner seg med splittring?

    Rigger du bomberne på samme måte i saltvann?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kjetil!
      Takk. :) Ja jeg kjører med samme rigging uansett fersk- eller saltvann. Det finnes ferdige lenker å få kjøpt, jeg kommer nok til å bestille noen slike etterhvert. Dagens løsning med to snapphvirvler og en splittring er mest fordi det var det jeg hadde tilgjengelig.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?