Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

mandag 15. juli 2013

Tyrifjorden 15.07.13

Det er en stund siden sist jeg var i Tyrifjorden nå, men i dag dukket muligheten for noen formiddagstimer i båten opp. Vannstanden er ikke så langt unna normalen nå, så det meste av plattinger og brygger er over vann. :)
Erica er klar

Det blåste friskt i dag, og vinden har rørt om i vannmassene. Inne ved Storøen Marina holdt vannet 18 grader, men utpå fjorden lå den rundt 15. Hvis du ikke liker rapporter uten fisk, er dette et bra tidspunkt å hoppe til neste, for i dag ble det nada.

Noe av det første jeg gjorde var å benytte meg av maskinskruene jeg kjøpte på Maxbo her om dagen for å få på det manglende festet for dypriggen. Endelig er dypriggen mulig å bruke i Evadaen. Jeg må flytte litt på stangorgelet mitt, for det står litt for nær dypriggen nå, noe som gjør den keitete å svinge på, og den må stå i en bestemt vinkel for at ikke sveiva skal slå borti. Så neste gang får jeg ta med drillen og utbedre.

Klar, ferdig, gå!

Jeg testet flere ting i dag. Alabamariggen har badet, under er bildet av den ferdig rigget. Jeg har satt  fire billige wobblere på den som fungerer som lokkemat. Den midterste av metallstengene har jeg satt på en senebit av ca 40 cm 0,40 mm fluorkarbon, med en snapphvirvel i enden så det er enkelt å skifte wobbleren som har hovedrollen i oppsettet. (Den med kroker på med andre ord.) Etterhvert skal jeg også teste med spinnerblader i steden for wobblere som lokkemat. Jeg var litt redd for at hele stasen skulle lage tvinn på snøret, eller at det å feste lokkewobblerne rett i metallstengene med kun en splittring og snapphvirvel skulle drepe gangen fullstendig. Men wobblerne ristet fint i de 2,5-3,1 knopene jeg kjørte i dag, og det var ikke antydning til tvinn heller. 

Oppsettet skaper endel motstand i vannet, men det gikk fint å kjøre på dypriggen. Dette må testes mer utover sensommeren og høsten 

Alabama Rig i all sin herlighet

Noe annet som fungerte bra, var gangen på 4" Storm Kickin Minnow. Den gjør seg best opp til 2-2,2 knop, høyere fart enn det går utover gangen. Ved 2,5 knop legger den seg opp på siden, uansett hvor finjustert skje og neseøgle er. Jeg har bestilt opp flere i forskjellige farger.

Noe som ikke fungerte bra, var de to leddede swimbaitene jeg kjøpte sammen med Alabamariggen. Den med tre ledd går rett i søpla, den multileddede skal jeg jobbe litt med for å se om jeg kan få til noe. Den dykker ikke av seg selv, så den må ha hjelp for å komme ned. Men får jeg forbedret gangen på den, kan jeg bruke den med blyparavan eller dyprigg.

Søppel


Sannsynligvis søppel



Over til kartplotter og ekkolodd.

I dag har jeg eksperimentert med 50 vs 200 kHz. La meg først si litt om de generelle forskjellene mellom disse to frekvensene og giveren jeg har brukt. (Airmar P66).

Lav frekvens har fordelen med at den når langt. Man kan si at signalet er kraftigere enn ved høyere frekvens (høyere energiinnhold). Dette betyr naturlig nok at også returekkoet, altså det som reflekteres fra feks bunnen, også er sterkere. Dette innebærer at du kan forvente å ha bunnkjenning med 50 kHz på dypere vann enn med 200 kHz. Det betyr også at du vil kunne se fisk på dypere vann, siden returekkoet forhåpentligvis er så sterkt at giveren merker det og at ekkoloddet ditt derfor kan vise fisken på skjermen din.

Høyere frekvens vil derimot kunne gi et mer detaljert bilde enn den lave frekvensen. Man kan si at høyere frekvens gir bedre oppløsning på signalet. (Forutsatt at signalet er sterkt nok til å gi et merkbart returekko.) Et ekstremt eksempel på dette er skjermbilder du har sett av virkelig høyfrekvensekkolodd, slik som bildene fra StructureScan. Det er riktignok litt annet involvert også, men for Lowrance (og Simrad, og forsåvidt Humminbird også) gir altså 455 kHz og 800 kHz tilnærmet fotoliknende bilder av struktur under vann. Med struktur menes her bunnen, steiner, trær og liknende under vann.

Det neste som påvirker hva du ser på skjermen er hvilken utgangseffekt signalet har, og hvor fintfølende giveren og elektronikken i ekkoloddet er, med tanke på å fange opp returekko. Utgangseffekten kan sammenliknes med volumet på et stereoanlegg, desto høyere volum, desto lengre når lyden. På den annen side, kan en person med god hørsel høre selv svakt volum på avstand, mens tenåringer må ha så høyt volum selv i øreklokkene sine, at resten av passasjerene på bussen hører musikken. Denne utgangseffekten måles i watt, desto høyere watt, desto sterkere signal kan ekkolodd og giver sende ut. Høy effekt har ulemper det også, først og fremst koster kraftige ekkolodd og givere mye penger, og dessuten trekker de endel strøm. Noen mener også at kraftige ekkoloddsignaler kan skremme fisken. 

Den siste faktoren jeg skal si noe om, er vinkelen på konen signalet går ut i. Tenk deg signalet som går ut fra giveren som et iskremhus snudd på hodet, altså den spisse enden mot giveren og den store åpne enden mot bunnen der nede et sted. Desto lengre ned, desto større diameter i konen, ergo "ser" man et større område dest dypere det er. Vinkelen på denne konen påvirker også hvor stort område under båten du "ser". Større vinkel betyr større "vindu" mot undervannsverdenen. 

Da høres det ut som stor vinkel er veien å gå ikke sant? Nja, som alt annet her i verden er det en bakside her også. Hvis vi fortsetter å tenke på den konen som et iskremhus, fylt med iskrem, og så øker størrelsen på siskremhuset, er effekten av det et halvfullt iskremhus.... Hvis vi ser bort i fra problemet med svekket signal, har man en utfordring i form av hvordan all dataen skal kunne vises på en skjerm. Uansett hvor god oppløsning du har, og uansett om skjermen din er 5-7-8-10-12 tommer, det blir rett og slett for mye av det gode. 

Men siden vinkelen gjør at området man ser blir større desto større dybde, vil en fisker som hovedsakelig fisker på grunt vann kunne dra nytte av en kone med stor vinkel, mens en som fisker på dypt vann bør ha en smal vinkel.

På de to skjermbildene under kjører jeg med skjermdeling med 50 kHz til venstre og 200 kHz til høyre. På 50-skjermen ser man et skikkelig "bananekko", som sannsynligvis er en fisk. Det er ikke helt rent, dvs halen på venstre side er lenger enn på høyre og det har bare to farger. At halene på bananen er ulike, kan være et tegn på at fisken ikke er rett under båten, men litt ut til siden. At bananen bare har to farger (denne paletten viser sort-blått-rødt for svakt-middels-sterkt returekko) tyder på det samme.

På 200-skjermen sees det samme ekkoet som en flekk uten bananformen. 200 har mindre vinkel på konen enn 50, og en mindre del av fisken er innenfor konen her enn på 50-skjermen. Loddet til dypriggen sees på begge skjermene som en stripe tvers over skjermen på 10 meters dyp.



Det samme bildet, men med litt mer følsomhet på 200-skjermen. (Nå er innstillingene identiske på begge skjermene, bortsett fra paletten.)

Litt høyere følsomhet

Her er et bilde som viser hele vannsøylen. Legg merke til at dypriggloddet ikke vises på 200-skjermen.

Dyprigglodd synlig på 50, ikke på 200.

De to siste skjermbildene handler om Sidescann. Her har jeg rotet meg inn på lovlig grunt vann for ørrettrolling (denne grunntoppen var ICKE merket på det nye Navionicskartet). Til høyre for den hvite midtlinjen på Sidescanskjermen sees en stim med agnfisk. Den samme stimen sees også på det vanlige ekkoloddet, fra seks meters dybde og nedover.

Stim med agnfisk

Her har jeg zoomet inn på stimen på Sidescannsiden av skjermen. Ved å zoome inn ser man mer detaljer, siden skjermens oppløsning kan brukes til å vise et mindre område av det ekkoloddet totalt sett ser i sin kone. Dette prinsippet gjelder i høyeste grad også for det vanlige ekkoloddet. Zoomfunksjonen bør brukes uansett om man leter etter pelagiske eller bunnlevende arter. 

Zoomet inn


Zoom løser ikke alle problemer dog, ekkoloddet må nødvendigvis ha et returekko for at du skal ha noe å zoome inn på. :)













Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar