Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

onsdag 17. juli 2013

Mimring

Jeg har bladd litt i noen gamle fotoalbum, og lånt min kjæres fotoskanner (Canon Canoscan 8800F, en meget bra skanner for bilder, dias etc). Bildene under er fra 2002-2005, de fleste tatt med billige engangskamera. på den tiden hadde jeg ikke PC engang, langt mindre digitalkamera og egen blogg. Her følger noen bilder fra en svunnen tid, av diverse artigheter med finner. :)


Jeg begynner med min pers på gjørs. Den tok en wobbler som egentlig var ment for gjedde, dorget tidlig på våren og nære land. Noen ganger har man bare flaks.....

Gjørs fra Vansjø, 4,1 kg. Dorging med Rapala Magnum


Et solid hopp til neste bilde. Denne haien fikk jeg fra en pir like utenfor Cape Town. Agnet var en multe på en stor enkeltkrok og med en vanlig gjeddefortom. Jeg mistet to andre haier den samme dagen, vi kan trygt si at mitt vanlige gjeddeutstyr var noe underdimensjonert for dette fisket.

Gray Shark fra Cape Town i Sørafrika, 1,3 meter og 9,5 kg.

Nå følger noen bilder fra havabborbonanzaen i Oslofjorden i 2002 og 2003. Jeg bodde mer eller mindre på Bygdø disse to somrene, og resultatet var plenty med havabbor. Det er virkelig synd at disse fiskene er blitt såpass uvanlige her i fjorden, for de var ekstremt artige sportsfisk. På min beste morgen fikk jeg 8 abbor og en ørret. Nå er jeg heldig om jeg får en abbor i løpet av en sommer.

En av mine første havabbor. Huk i Oslo


Min gamle havabborpers på 950 g, Bygdø i 2002.

Mer havabbor, those where the days. :)




Havabbor fra Belly.






Horngjel er en fast følgesvenn i sommerfjorden. Ikke noe uvanlig her, men jeg synes bildet er fint uansett. Fotografen heter Marius Larsen, og hvis jeg ikke husker helt feil fikk han en havabbor på den samme turen.

Horngjel
Jeg har fått noen knurr som bifangst gjennom årene. Dette var min første. Også denne fra Bygdø på en morgentur.
Knurr på fluestang fra Bygdø.
 Så følger noen bilder fra varmere strøk. Denne muskelbunten av en fisk fikk jeg fra en av charterbåtene på Grand Canaria i 2004. I følge skipperen veide den ca 30 kilo. Uansett vekt, er dette en av de mest hemningsløse fightene jeg har hatt med en fiskestang i hendene, draget til disse fiskene må bare oppleves.

Tunfisk, Gran Canaria i 2004, ca 30 kg.




 Tilbake i hjemlige strøk, og min satsing/ gutsing etter stor ørret i Oslomarka. På den tiden hadde jeg en 15`Ally kano, som ble et slitsomt men spennende verktøy i jakten på de store Osloørretene. Det ble mange timer i kano med verkende rygg, vannblemmer i hendene og tresmak i baken de 3-4 årene jeg holdt på med dette. Den største ørreten jeg fikk fra kano, tok sen kveld/ tidlig natt i Storflåtan helt nord i Nordmarka.

Ørret 3,1 kg. Kanodorging Storflåtan i Oslomarka
 I tillegg til kano, var isfiske en metode jeg hadde mye morro (og venting...) med. På denne tiden var det bare lov å isfiske med en stang av gangen i Oslomarka (nå er noen vann definert som vann for "moderne meite", og det er tillatt med inntil tre stenger.) Ørreten under var høydepunktet, med sine fem kilo var den kronen på verket for meg. Det ble liksom ikke helt det samme etter denne, du kan si at den var vanskelig å toppe.

Ørretpers på ismeite. 5 kg på Nøklevann i Østmarka i Oslo.
 Noe av det beste med sportsfiske er å ta med seg andre ut på tur. Her har Stian vært med på en dorgetur rundt Jeløya utenfor Moss. Sjøørreten på 1,8 kg var minst en dobling av den gamle persen hans. :)

Stian med klar sjøørretpers på 1,8 kg. Tatt utenfor Jeløya ved Moss.

 Jeg avslutter med min første laks. Før dette hadde jeg stort sett sett på laksefiske som tull og tøys, hva var vel vitsen med å fiske på en fisk som visstnok ikke vil spise? Min gode venn Marius hadde lenge skrytt av hans hjemlige elv Otra, og hadde overtalt meg til å henge med til en langhelg. Vel fremme i Vennesla, gikk Otra flere meter over normal vannstand, og det var en risikosport å i det hele tatt bevege seg langs elva. Helt på slutten av det siste døgnkortet mitt, nede på et brekk, nappet denne smålaksen på 1,8 kg til på flua som jeg for ørtende gang hadde lempet ut.

Siden laksefiske ikke egentlig var min greie, brukte jeg det vanlige sjøørretutstyret mitt. En rimelig Fenwickstang i #6 og et flytesnøre med en polyleader i hurtigsynk var det beste jeg hadde, og det holdt tydeligvis.

Min første laks noensinne. Otra på fluestang i #6 i 2002.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar