Gå til hovedinnhold

Vansjø - hvitfiskparadiset i Østfold del 2

Vi fortsetter med gjørs:

Som tidligere nevnt er gjørsen en av de vanligste rovfiskene i Vansjø, og utgjør den tredje av fiskene i abborfamilien som du finner her. (De to andre er abbor og hork.) For andre enn østlendinger er dette kanskje en ukjent fisk, ettersom den nettopp har sitt norske kjerneområde i Østfold. Gjørsen liker relativt varmt vann, og er spesielt tilpasset jakt under dårlige lysforhold. Sannsynligvis er dette også grunnen til at bestanden ser ut til å trives godt i Vansjø. På grunn av sin lave snittdybde og tildels mye alger, blir Vansjø fort varm om våren og den dårlige sikten gir muligens gjørsen en fordel i forhold til abbor og gjedde i matfatet.


Typisk gjørs fra Vansjø.


Siden vi er i den nordligste delen av gjørsens utbredelsesområde, har den relativt kort vekstsesong her på berget. Nedover i Europa har man sett mange eksemplarer på godt over en meter og et tosifret antall kilo. Norgesrekorden er på drøye 11 kilo, og det er tatt noen eksemplarer i Norge på ca 10 kilo også etter dette, men snittstørrelsen i Vansjø er nærmere halvkiloen... Men min personlige rekord på 4,15 kilo viser i hvertfall at det finnes de som er merkbart større. Den gjørsen tok forresten en Rapala Magnum i blått og hvitt her.

For gjørs er det tre teknikker som gjelder. Pelagisk dorging, vertikalfiske og jigg. Vi gikk igjennom teknikkene i del 1, så derfor nøyer jeg meg med å si litt om tid på året og spennende steder. Men felles for alle metodene er at du må passe på å ha skikkelig skarpe kroker. Gjørsen er hard i munnen, og et krokbryne bør derfor være med. Vær også obs på at gjørsen er noe mer ømfintlig for soppangrep som konsekvens av skader i slimlaget enn de fleste andre arter, så gjørs som skal settes ut igjen må behandles meget pent. Har du tatt i fisken med tørre hender er det ingen vits i å sette den ut, den vil gå en langsom død i møte. Det ideelle er å ikke ta i fisken i det hele tatt, men riste den av i vannet.

Pelagisk dorging etter gjørs.
Bruk den samme teknikken som etter gjedde, men med litt mindre woblere. Jeg bruker primært Rapala Magnum, Husky Jerk og Jointed på omtrent 10-15 cm. Her er det flatlinedorging som gjelder, så her klarer du deg uten dyprigg og blyparavaner. Men sideparavaner eller planerboard er naturligvis en fordel, siden du da kan bruke flere stenger. Jeg dorger pelagisk etter gjørs når vannet bikker 15 grader, og en bit ut på høsten. Kveld og tidlig natt er erfaringsmessig den beste tiden, og det har blitt mange fine sommerkvelder og netter mens jeg krysser rundt etter gjørs.

Gode områder for pelagisk dorging etter gjørs i Vansjø er egentlig alle de store vannspeilene. Men her er uansett noen favoritter:
Ved Mosseelva.
Mot E6
I Storefjorden

Gjørs er forresten en fremragende matfisk, og det er min subjektive mening at gjørs og lake er de beste matfiskene i Vansjø. (Lake har jeg helt bevisst ikke skrevet noe om her, ettersom jeg bare har fått denne sporadisk i Vansjø.) Filiter og flå gjørsen, vend den i mel og krydder og stek i stekepannen. :)

Vertikalfiske etter gjørs.
Når fisket er tregt er det ingenting som slår vertikalfisket. Dette gir deg muligheten til å bokstavelig talt slippe maten i hodet på fisken, noe som gjør at selv de tregeste gjørsene kan revurdere sin beslutning om å stå og sture.

Bruk en shadjigg eller en agnfisk rigget på et jigghode. For begge to er det en fordel å bruke en såkalt "stinger" altså en ekstra treblekrok. Denne kan enten hektes rett på jiggkroken (greit med shadjiggen) eller festes i øyet på jigghodet med en senestump. Bruker du agnfisk, skal stingeren festes rett foran haleroten på siden av fisken. Ikke sett den for langt bak, siden det ødelegger litt av bevegelsen i agnfisken. Trekk forsiktig i agnfisken etter at du har rigget den (hold i hode og halerot og trekk forsiktig), for å strekke ryggraden litt og gi ekstra bevegelighet. Knyt opp noen tackler på forhånd, bestående av jigghoder på 15-25g, med stingere med 4-8 cm senestump. Passelig krokstørrelse på stingerkroken er 8 eller 10, og disse bør være tynne i godset for optimal kroking. Jeg vil anbefale å knyte stingeren med ganske grov multifiliament, for du kommer garantert til å få noen gjedder også. Men bruker du ca 0,35-0,45 mm multifilament på stingeren tåler den som regel en gjedde eller to før du må bytte den.

I all hovedsak ser du etter dybder på 5-15 meter, hvor det er områder med mye agnfisk i nærheten. Etter nattens raid i stimene med agnfisk, vil gjerne gjørsen finne en rolig plass med temperert vann hvor den kan fordøye maten. Mine beste plasser har som regel en dybde på 6-8 meter, med dypere vann i nærheten. Dersom det er tydelige terskler der du fisker (markert dybdeendring) er dette en fordel.

Som nevnt er gjørsen en mer varmekjær fisk enn de fleste artene vi rovfiskentusiaster vanligvis jakter på. Dette betyr at den på våren og høsten nettopp har en tendens til å stå og sture, og det er da vertikalfisket betyr forskjell på en tur uten napp og en kanontur. Plasser som kan være verdt å teste:

Utenfor Minatangen
Ved E6
Mot Storefjorden

Tradisjonelt jiggfiske.
Hvis du nå har lest deg igjennom del 1 og del 2, har du sikkert fått med deg at dette punktet går igjen..... Dette er på ingen måte tilfeldig. Særlig hvis du ikke er kjent, og derfor må lete opp gode plasser, har jiggen endel store fordeler ovenfor nær sagt alle våre rovfisk uten fettfinne. (Og jiggen er slett ikke noe dårlig valg på fettfinneartene heller.) Jiggen er god å kaste, synker fort, kan fiskes i ulike hastigheter og fisker ved bunnen eller rett over. Dette betyr altså at du bruker tiden effektivt, dekker et stort område og fisker der fisken tilbringer en stor del av sin tid. På gjørs foretrekker jeg vertikalfiske eller dorging, men særlig sommerstid på dagen er kasting med jigg effektivt. Bruk shadjigger på 5-8 cm, og hoder på 15-25g. Gjørsen tar gjerne ganske forsiktig, og er hard i munnen, så gi skikkelig tilslag så fort du kjenner liv. Siden gjørsen tar så forsiktig, kan man med fordel bruke en ekstra treblekrok i ryggen på jiggen når man bruker de litt større jiggene.

Når det kommer til plasser for dette fisket, kan du med fordel teste de steden jeg listet opp under vertikalfisket. Får du ikke noe på kasting der, så gå over til vertikalfisket.

Da har vi vært igjennom de vanligste rovfiskene i Vansjø. Etterhvert kommer det en sak om karpefiskene også, så husk å stikke innom bloggen min igjen snart! :)

Link til del 1:
http://teamcolibri.blogspot.com/2010/11/vansj-hvitfiskparadiset-i-stfold-del-1.html

EDIT 13.05.14 :
Dybdekart.no er i gang med å kartlegge Vansjø for å lage skikkelig dybdekart for innsjøen. Les mer om prosjektet her: http://dybdekart.no/Map/View/86 Hvis du fisker eller bare kjører båt i Vansjø, og har en kombienhet som kan logges med, håper jeg du også bidrar til prosjektet. :)

Kommentarer

  1. Herlig å lese disse bloggene om Vansjø. Kom akkurat hjem fra kajakk-tur ved Huggenes, og skal tilbake og forsøke med litt dorging etter Gjørs. Takk for veldig informative blogger!!!

    SvarSlett
  2. Selv takk, hyggelig med tilbakemeldinger. Det er høysesong for dorging etter gjørs nå, selv om du skal ha kred for å prøve på dette med en fakost drevet av apostlenes hester. :)

    SvarSlett
  3. fint at noen som skriver om vansjø har lest både del 1 og 2 tror det er ganske mye stor abbor i vannsjø siden jeg har fått en på 50 cm og 1,6 kg og fått flere på 1 kg. men er det C&R fiske dere holder på med? men likte å lesse dette :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Odd-Olav
      Takk, for hyggelige ord. Du har helt rett i at det er endel stor abbor i Vansjø, selv om det er de mellomstore (opp til 700 g) som er vanligst. Persen min i Vansjø er 1,85 på abbor, så muligheten er der. Store fisk (abbor, gjedde, gjørs) slipper jeg alltid ut igjen så lenge de ikke er for hardt skadet. Men det blir noen fisk i "matkassen" også, særlig abbor og gjørs.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…

En katastrofe som venter på å skje?

Det går tilsynelatende mot oppdrettsanlegg i Oslofjorden, ved Bastøy utenfor Horten. Om det er det delte meninger.

Mads Bækkelund er mannen som mener han skal revolusjonere næringen. Man leser i Tønsbergs Blad (04.12.16) at hans plan er å slakte 600.000 til 1.000.000 laks per år, som han skal videreforedle lokalt. Fisken skal delvis fores opp med den svartelistede stillehavsøstersen som sprer seg i Oslofjorden. Laksen skal leveres ut med en "Food Truck" til skoler så elevene kan spise den "sunne" laksen. I Moss Avis (30.12.16) kan man lese at Kystverket har godkjent planene, og at det nå står på Fiskeridirektoratet, noe Moss Avis igjen får fra Gjengangeren.

At man ønsker å beskatte østersen er vel og bra, men la oss ta en liten kikk på dette prosjektet og mannen bak. Er alt i orden her?

Litt om godeste Mads og hans bedrifter. Han er 50 år og står som utvandret i Brønnøysund. Bare der bør det ringe noen bjeller, vi snakker om en person uten fast bopel i Norge. Bak s…